Page 32 - Mobilitet

Basic HTML Version

26
Selv om noen av cellene har for lite antall for analyse, ble en toveis analyse
av kategoridata foretatt for RP-gruppen for å evaluere om det å møte andre i
en lett eller vanskelig rute opplevdes som forstyrrende. For RP-gruppen viste
analysen at det er forstyrrende å møte andre, og vurderinger av lett og
vanskelig var signifikant relatert (
χ
2 (2, N= 43) = 21.25, p< .001, Cramér’s V =
.70). Analyse for AMD-gruppen ble ikke gjennomført. Det en også her ser
som gjennomgående for begge grupper, er at når en møter personer under
orientering, kan dette være mer krevende i vanskelige enn lette ruter.
3.2. Del II. Forflytning i et bymiljø.
3.2.1. Beskrivelse av orientering i rute for personer med AMD og RP
Generelt
Her trekkes det fram det vi antar er to typiske representanter for henholdsvis
AMD- og RP-gruppen, samt beskrivelse av en med normal synsfunksjon. En
vil finne individuelle beskrivelser av alle deltakere som vedlegg til denne
rapporten.
Person med AMD
K01 er en mann på 69 år med diagnosen AMD. Han har en visus på 0.1,
sentralt skotom på begge øyne og normalt sidesyn. Personen var aktiv, virket
avslappet, selvsikker og så ut til å være lite stresset i forhold til det å forflytte
seg i ruten. Han fulgte instruksen som ble gitt, repeterte instruksjonen og
snakket om hva som skulle skje i forsøket. Siste gang han gikk ruten, var han
raskere, enda mer sikker og avslappet, og han hadde et helt forskjellig veivalg
preget av snarveier.
Personen opplyser at han er godt kjent i byen og Thomas Angells gt. Av den
grunn ble han informert om hvordan han skulle gå fra kjennemerke 1 til målet
for forflytningen (trappa ved Shoco Boco). Mobilitetspedagogen gjennomgikk
etappene sammen med personen før han startet å gå. Han gikk avslappet og
tilsynelatende ikke stresset første gang i ruten. Han så lite ned i underlaget og
fulgte ledelinjen (med sidesynet) fram til kjennemerkene. Gikk hele veien fram
til målet. Kikket på folk og deretter tilbake på ledelinjen.
Han ble mer feltorientert siste gang han gikk ruten; så mer på folk, kikket mer i
vinduer. Hans hovedstrategi var å følge ledelinjer på begge sider. Kikket ikke
etter kjennemerkene (for eksempel ser ikke etter Jomfrugaten). Siste gang
gikk han raskere og hadde andre veivalg. Etter Jomfrugaten gikk han lenger
inn i og plasserer seg midt mellom veggene på høyre side og risten som går
midt i Thomas Angells gt. Bruker short-cuts for å få en kortere vei. Når han