Basic HTML Version
8
kan en vise til følgende publikasjoner: Elmerskog, Martinsen, Storliløkken &
Tellevik (1993); Tellevik, Storliløkken, Martinsen & Elmerskog (1999);
Martinsen, Tellevik, Elmerskog & Storliløkken (2007); Storliløkken, Martinsen,
Tellevik & Elmerskog (2012).
For voksne mennesker med moderat eller alvorlig synssvekkelse som
primærlidelse er det gjort lite systematisk arbeid på dette feltet i Norge. Andre
land har hatt større fokus på dette de siste 25 - 30 år, og vi har bl.a. benyttet
følgende publikasjoner som grunnlag for vårt arbeid: Brown et al. (1986);
Brown & Brabyn (1987); Long, Rieser & Hill (1990); Berson (1993); Haymes,
Guest, Heyes & Johnston (1996); Lovie-Kitchin et al. (1997); Geruschat,
Turano & Stahl (1998); Turano, Geruschat & Stahl (1998); Kuyk & Elliott
(1999); Turano, Geruschat, Stahl & Massof (1999); Hassan, Lovie-Kitchin,
Woods & Soong (2000); Turano, Geruschat, Baker, Stahl & Shapiro (2001);
Turano, Geruschat & Baker (2002); Turano, Geruschat & Baker (2003);
Hassan, Geruschat & Turano (2005); Hartong, Berson & Dryja (2006);
Vargas-Martin & Peli (2006); Bibby, Maslin, McIlraith & Soong (2007);
Geruschat & Turano (2007); Hamid, Stankiewicz & Hayhoe (2010).
Hovedmålsettingen for prosjektet var å gjøre rede for hvordan to grupper av
synshemmede, en med retinitis pigmentosa (RP) og en med aldersrelatert
maculadegenerasjon (AMD), samt en kontrollgruppe bestående av personer
med normalt syn, brukte synet under utendørs forflytning i bymiljø. Gjennom
intervjuer og systematiske utprøvinger av deltakernes synsfunksjoner i
Tambartuns Syns- og lyslaboratorium innhentet vi de grunnlagsopplysninger
om synsfunksjon som var nødvendige som grunnlag for analyse av visuelle
orienteringsferdigheter. Vi ønsket å belyse hvilke strategier de to ovennevnte
gruppene av synshemmede bruker for visuell og taktil orientering, og hva som
eventuelt skiller og forener gruppene. Vi vil også se om det er ulikheter innad i
gruppene, som eventuelt skyldes grad av synshemning eller valg av
kompensasjonsstrategi.
Et delmål, som også var en viktig premiss for at prosjektet ble igangsatt og gitt
økonomisk støtte fra Thoning Owesen Legat, var at en skulle finne
dokumentasjonsgrunnlag for om mobil eyetracking kunne anvendes som
måleinstrument for klinisk arbeid med mobilitet for svaksynte.
Et annet delmål med prosjektet var å søke sammenhenger med
mobilitetsferdigheter og synsfunksjon, slik dette framkommer av målinger i
Tambartuns Syns- og lyslaboratorium og observasjoner i felt.