Basic HTML Version
6
De nye gruppene av mennesker med synshemning har andre behov for hjelp
og tiltak. Den tradisjonelle mobilitetsundervisningen fokuserte i hovedsak på
selvstendig forflytning. Barn og voksne med tilleggshandikap har i større grad
behov for at mobilitetsopplæringen blir sett på som en del av et helhetlig
tilbud. Som en følge av denne utvidelsen av målgruppen, har etterspørselen
etter mobilitetsopplæring økt mye i løpet av de siste tiårene. Samtidig har
mobilitetspedagogene blitt stilt overfor nye utfordringer og krav til kunnskap.
Mobilitetsopplæring handler om alminnelige forhold og det å mestre en
sedvanlig hverdag. Det første og konkrete opplæringsmålet for en
mobilitetspedagog er å lære eleven å ta seg fram til de stedene hvor
hverdagens aktiviteter finner sted, uten å være avhengig av hjelp fra andre.
Mobilitetsopplæringen er dermed spesiell i den forstand at den krever
spisskompetanse for å kunne gjennomføres, og alminnelig ved at den er
direkte knyttet til den enkeltes hverdag. Loewenfelds (1981) definisjon av
mobilitet, som i dag er den mest brukte, lyder:
”Mobilitet, som er evnen eller ferdigheten til å komme seg fra et sted til et
annet, har to komponenter. Den ene er mental orientering, og den andre er
fysisk bevegelse. Mental orientering er blitt definert som et individs evne til å
gjenkjenne sine omgivelser og sin temporale eller spatiale relasjon til
omgivelsene, og fysisk bevegelse som en organismes bevegelse fra ett sted
til et annet ved hjelp av sin organiske bevegelse.”
Oversatt etter Loewenfedt (1981)
Loewenfeldt mener at mobilitet består av to komponenter: Orientering og
fysisk bevegelse. Orientering defineres som det å gjenkjenne omgivelsene og
egen plassering i tid og rom. Bevegelseskomponenten omtales som en
organismes bevegelse fra et sted til et annet.
Til tross for sin generelle formulering, dekker ikke Loewenfeldts definisjon alle
de målgruppene som har behov for mobilitetsopplæring. Det finnes
synshemmede som har behov for mobilitetsopplæring, men som faller utenfor
definisjonen på grunn av fysiske og/eller intellektuelle begrensninger. For å
inkludere hele målgruppen slik at alle med synshemning skal få samme
tilgang til mobilitetsopplæring, valgte Elmerskog, Martinsen, Storliløkken &
Tellevik (1993) å utfordre Loewenfelds definisjon. De valgte en videre og mer
pragmatisk definisjon der mobilitetsopplæring er knyttet til målrettet aktivitet:
”Mobilitetsopplæring er opplæring i målrettet aktivitet knyttet til objekter, ting
og hendelser i rom.”