Basic HTML Version
NTNU - RAPPORT VISJON 2060
skap, samfunnsøkonomi og antropologi) og humanistis-
ke fag (som medievitenskap, kulturforståelse, historie,
etikk og lingvistikk) har økende betydning.
Interessen og viljen til samarbeid mellom teknologi-
fagene, medisin og HumSam-fagene har økt. Vi har i
visjonsgruppas diskusjoner pekt på at NTNU, gjennom
sin brede, tverrfaglige profil, har et særlig ansvar for å
ta vare på de mulighetene som ligger i å kunne skape
innovasjon og nyskaping i skjæringspunktet mellom
teknologi/naturvitenskap, humaniora og samfunnsfag.
Her ligger NTNUs styrke og hovedprofil. Nødvendighe-
ten av å tilnærme seg globale utfordringer og behov ved
hjelp av bredere faglige innfallsvinkler enn man stort
sett enda benytter seg av, må få konsekvenser også for
utviklingen av NTNUs utdannings- og forskningsprofi-
ler. NTNU har, med sin brede sammensetning av gode
fagmiljø, et fundament for å løse nåtidens og framtiden
utfordringer som ikke bare må oppfattes som ønskelig,
men som helt nødvendig. Det innebærer muligheten til
å sette teknologisk utvikling inn i relevant kontekst. Og
det gir de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fa-
gene mulighet til å integrere forståelse for teknologiens
konsekvenser på nye måter i sin kunnskapsutvikling.
En «levende» infrastruktur som binder campus
sammen
Bevegelsen i retning av det tverrfaglige er en utvikling
som vil kreve større fleksibilitet både når det gjelder
organisasjonsstruktur og fysisk infrastruktur (inkludert
laboratorier, undervisningsrom og kontor-/arbeidsplas-
ser). Utviklingen er imidlertid ikke noe som kommer av
seg selv eller som er uavhengig av de fysiske rammer.
Å høste fruktene av de muligheter det tverrfaglige
potensial innebærer avhenger av en campus som tilret-
telegger for fruktbart samarbeid.
Campusutviklingen kan skape grunnlag for å samle
miljøer, bygge identitet og NTNU som merkevare. For
de utøvende fagene er det særlig viktig å ha steder å
møtes, samt å vise fram det man arbeider med. Som
en konsekvens av dette bør det i planlegging av campus
sikres kommunikasjonsårer, «mellomrom», fellesfunk-
sjoner og møtesteder. Slik kan det dannes en levende
infrastruktur som binder campus sammen, som en «so-
sial åre» gjennom campus. Dette nettverket av steder
blir viktigere i takt med at det gror frem en arbeidsform
som blir mer mobil, og hvor studenter og ansatte kan
velge å jobbe på «sosiale steder» i stedet for på sine
individuelle arbeidsplasser. Dette kan gi mulighet for
møte mellom ulike fag og fagpersoner og kan legge til
rette for tverrfaglige møter, både planlagte (siden man
deler funksjoner) og ikke planlagte (tilfeldige møter i
felles infrastruktur og møteplasser).
Større behov for rom som støtter samtale, gruppear-
beid og veiledning
Når arbeid blir mer og mer mobilt og informasjon og
ressurser kan benyttes uavhengig av sted, blir campus
mer og mer et møtested. Slik sett er campus rammen
om universitetets sosiale liv, og om kollektive diskusjo-
ner og kunnskap.
De fysiske møtene mellom foreleser og student endres,
fra ren enveisformidling til mer veiledning og diskusjon.
Dette vil si en dreining vekk fra rom for store foreles-
ninger til mer behov for rom som kan støtte samtale,
gruppe/prosjektarbeid og veiledning.
Det er også behov for møteplasser og arenaer for debat-
ter og refleksjon rundt samfunnsspørsmål. Vitenskaps-
museet og Universitetsbiblioteket kan også tenkes å
ha en viktig roller her, ved å arrangere debattmøter,
konserter og foredrag. Dette er viktige møtesteder
på tvers av fagområder. Dette bidrar til universitetets
samfunnsoppgave, som forvalter av samfunnsspørsmål,
kultur og kunnskap.
SAMSPILLET MED ARBEIDSLIVET OG SAMFUNNET
RUNDT
Universitetet og samfunnet rundt har mye å tilby hver-
andre. Universitet kan tilby offentlige møteplasser og
infrastruktur, fagkunnskap og kultur, og er viktig for
arbeidslivet med næringsliv og offentlig forvaltning.