Basic HTML Version
I et camp
samarbe
videreutv
heten me
samarbe
om labor
Internasj
ene holde
laborator
Forskers
hodene r
En følge a
demia og
forskning
grad blir
og noen g
stor sann
tiv. Det be
forberedt
Innenfor
vil en kun
virksomh
samfunn
til alle. M
mulighet
vil en utv
omdømm
interaksj
”Utdannin
utstilles o
det en for
på sitt pu
gjennom
med lett t
Rapport ”
høgskole
Fra det fargesprakende Drivhuset i IT-bygget med gode studen-
tarbeidsplasser, sosiale soner og grupperom.
Samfunnet rundt tilbyr tjenester og boliger for studen-
ter og ansatte, et sted «å leve livet», lokalt arbeidsliv
og institusjoner, samt et bysentrum med aktiviteter og
underholdning.
Det er også i dag et porøst skille mellom samfunnet
og universitetet. Universitetet benytter kompetanse fra
arbeidslivet inn i undervisning. Fagpersoner i arbeids-,
nærings- og kulturliv er ansatt med mindre stillings-
brøker i NTNU. Universitetet tilbyr også mulighet for
livslang læring og utvikling for medarbeidere fra lokalt
næringsliv og det offentlige til universitetet. Studenter
har jobber i byens og regionens næringsliv ved siden av
studiene, eller har praksisplasser og feltarbeid. Det lig-
ger mange spennende muligheter i å la byen og univer-
sitets campus gli over i hverandre, og utgjøre et nettverk
av offentlige «noder» for arbeid, kunnskap og læring.
Universitetet eksisterer ikke i et samfunnsmessig
vakuum, men må ta inn over seg den generelle sam-
funnsutvikling. Dette er særlig synlig innen enkelte
fagområder. Innen medisin ser man for eksempel at
pasientene tilbringer stadig kortere tid på sykehus og
mer behandling og oppfølging skjer poliklinisk og i kom-
munehelsetjenesten, ofte i pasientens eget hjem. I tråd
med dette synes det sannsynlig at flere vitenskapelige
ansatte vil ha oppholdssted utenom universitetssykehu-
set og campus. Videre virker det trolig at mer og mer av
undervisningen flyttes ut fra universitetssykehuset og
over i kommunehelsetjenesten.
Samarbeidet mellom NTNU og SINTEF er viktig, og har
gjennomlevd mange faser og former siden etableringen
i 1950. Dette samarbeidet, som er nærmere beskrevet i
vedlegg, har som grunnmodell at vitenskapelig ansatte
ved NTNU bidrar til SINTEFs oppdragsforskning mens
SINTEF-forskere underviser ved NTNU. Slik bringes
næringslivets problemstillinger inn i undervisningen og
kunnskapsfronten og resultater fra grunnleggende fors-
kning ut til næringslivet. Institusjonene deler laborato-
rier og vitenskapelig utstyr, og har utviklet samarbeidet
til å bli et unikt, internasjonalt konkurransefortrinn.
Produktene er kunnskap, kompetanse og kandidater.