Basic HTML Version
NTNU - RAPPORT VISJON 2060
disse oppgavene. I aktivitetsbaserte løsninger kan det
fremdeles eksistere cellekontor eller kontorlandskaper,
men løsningen kjennetegnes ved at man tilbyr et stort
utvalg av spesialrom, for uformelle og formelle møter,
samtale, konsentrasjon, prosjektarbeid, etc.
I dag er det altså mange flere valgmuligheter når vi skal
utforme kontor.
Siden valgmulighetene er mange, blir det i arbeids-
plassutforming lagt mer og mer vekt på å analysere
og forstå brukervirksomheten og dennes intensjoner,
slik at arbeidsplassen kan utformes slik at den i størst
mulig grad støtter opp under arbeidet som skal foregå.
Det er for eksempel forskjell på behov for konsentra-
sjon. Her kan det være både individuelle forskjeller og
forskjeller som er knyttet til arbeidsoppgaver.
DEGW har laget et rammeverk for å beskrive ulike ste-
der for læring, basert på to ulike dimensjoner: Grad av
interaksjon, og om stedet er i bruk hele tiden eller ved
behov, se figur 7.
TILPASNINGSDYKTIGHET OG
EFFEKTIV BRUK
Tilpasning til fremtidige behov og endringer
Vi har sett at arbeidsformer har endret seg, og det er
rimelig å anta at de vil fortsette å endre seg i tiden som
kommer. Dette gjelder spesielt teknologi, men også an-
dre forhold vedrørende den videre utviklingen av NTNU
som universitet, som potensielt også kan føre til store
endringer for campus.
Utfordringen blir derfor å gjøre de valgte løsningene så
robuste som mulig for framtidige endringer. Dette kan
man oppnå gjennom fleksible løsninger som er lette å
endre på. Det vil si at organisasjon, bruk og teknologi
kan endre seg uten at man i stor grad behøver å endre
den fysiske løsningen. Tilpasningsdyktighet kan oppnås
gjennom å planlegge med fleksibilitet, generalitet og
elastisitet for øyet (Blakstad 2001, Arge og Blakstad
2010), se figur 8.
I kontorlokalene kan tilpasningsdyktighet blant annet
oppnås ved hjelp av:
• Gode planløsninger med generelle rom som kan
brukes på ulike måter
• Nok kapasitet i tekniske installasjoner
(inkludert kabling og nettverk)
• Mulighet for å endre planløsning på en enkel måte (for
eksempel ved hjelp av fleksible skillevegger)
• Møbler som kan gjenbrukes og benyttes på ulike
måter og i ulike oppsett og rom
• Standardisering av rom, møbler og utstyr slik at man
kan flytte rundt på ting
Effektivi
Når man
å få mest
blir derfo
ningsma
ner: Effe
Effektivit
• Arealef
• Brutto
• m
2
/ br
• m
2
/ fun
Ofte har
areal (br
Begrenset adgang
Individuell eller felles arbeidsp
Invitert adgang
Samarbeidsprosjekt og rom fo
Åpen adgang
Uformell interaksjon og møtep
Kunnskapssystem
eks.:
VPN
Bedrifts intranett
Eksterne nettsider
Kunnskapssamfunn
eks.:
Videokonferanse
Virtuelle ]VcYa^c\smiljø
Internettsider
eks.:
Informasjonskilder
Chat rooms
Privat
Virtuell
DEGW Modell for distribusjon av ar
EG>K>A><:GI
Offentlig
Figur 6. Distribuerte arbeidsplasser. Det er i overgangene mellom det offentlige, det p
skapes (Harrison and Hutton 2014).