vi at en må avveie effektivitet mot brukbarhet. Det er en
grense for hvor arealeffektiv man kan gjøre en løsning
før det går ut over funksjonaliteten. Det er mangel på
data om hva som er for høy arealeffektivitet, men nøk-
keltall og benchmarking med andre som har lignende
bygningsmasse kan gi en pekepinn om hvor mye mer
man kan effektivisere uten at det går ut over egnethet i
bruk.
Alexandra den Heijer legger stor vekt på at en av suk-
sessfaktorene ved ombygging av lokaler for Fakultet for
Arkitektur i Delft er at arealeffektiviseringen ble fulgt av
arealer med en høyere kvalitet (den Heijer 2011). Mindre
areal krever høyere kvalitet både i løsninger, i planleg-
ging av funksjon og i materialer og tjenestetilbud.
Effektivitet knyttet til
bruk
handler om å optimalisere:
• Effektiv arealbruk av et rom
• Brukstid pr. dag, uke, etc.
• Antall brukere / kapasitet
• Sambru
• Flerfun
Effektivit
alene. De
fektivitet
at den ak
utvide un
brukerfu
man ikke
ingen fle
ligge run
visering o
Ved areal
bruksfrek
mot ønsk
knyttet ti
Sambruk
For å opp
hvordan u
aktivitete
neralitet,
flere ting
aktivitet.
lunsjrom
og scene
måte kan
én eller fl
eksempe
vaskerom
vaskeri.
For å få o
og forval
mer inten
Høy interaksjon
Lav interaksjon
Teamarbeid/
Interaktive læringsmiljø
- grupperom
- seminarrom
- medialab
- synkron avstandslæring
Interaktiv kunnskapsdannelse/
Touch-down-fasiliteter
- sammarbeidsrom
- konsultasjon- /supportsenter
- virtuelle miljø
- allmenn informasjon
- internetcafé
Øving/
Individuelle arbeidsplasser
- akademisk datalab
- øvingsrom
- auditorium
- demo lab
Selvstendig studie/
Vitenskapelige arbeidsplasser
- stille arbeidsrom
- referanseressurser
- print og media
- navigasjonsassistanse
Kontinuerlig
bruk
Varierende
bruk
Figur 7. Ulike omgivelser for læring (Harrison og Hutton 2014).