Basic HTML Version
NTNU - RAPPORT VISJON 2060
spise- og lunsjsteder, butikker for lunsjvarer, bøker/
rekvisita, etc. I en campus som er åpen for omverdenen
og som har liv og møtesteder også på kveldstid, blir
det også behov for tjenester som kan støtte opp under
en mobil livsstil, slik som restauranter som er åpne
om kvelden, kafeer med konserter og underholdning,
et større utvalg butikker, frisør, vaskeri, helsetilbud,
underholdning, treningssenter, etc.
UNIVERSITETET SOM ARBEIDSSTED
Men fører så særtrekkene ved universitetet som ar-
beidsplass og dets virkemåte til at det skiller seg fra
andre arbeidsplasser?
Det er en myte og stereotypi som sier at den universi-
tetsansatte fagpersonen er en som graver seg dypt ned
i smale problemstillinger, helst individuelt, eller i en
svært begrenset sirkel av faglige likemenn og disipler.
Forskeren sitter i sitt elfenbenstårn. Dette stemmer i
liten grad i virkeligheten. I dag er arbeidet ved NTNU
preget av fokus på samarbeid, det tverrfaglige og det
eksperimentelle som lærings- og arbeidsform. Frem-
over blir det trolig lagt enda mer vekt på problemløs-
ning i gruppe. Utviklingen skjer ikke bare innenfor
de ulike fagområdene, men i møtet mellom fagene.
Komplekse problemstillinger må løses av tverrfaglige
team som settes sammen av fagpersoner fra ulike fag,
institutter og faglige tradisjoner.
Når det gjelder studentene, har de ofte en arbeidsform
som i veldig stor grad er påvirket av deres tidligere
skoleerfaringer, med vekt på problemløsning og sam-
arbeid.
Arbeidet til de ansatte i de fleste vitenskapelige stil-
lingene kjennetegnes typisk av en variasjon mellom
individuell faglig fordypning, mer rutinepregede oppga-
ver og utvikling/formidling av kunnskap i team sammen
med andre. Vi ser likevel at de faglige retningene er noe
forskjellige vedrørende hvor de legger hovedvekten i
forhold til individuelt fokus vs. samhandling og arbeid
på tvers.
Selv om det er ulikheter mellom fagene, kan det se ut
som om trenden går mot å skape og formidle kunnskap
i tverrfaglige konstellasjoner. Flere av fagretningene
krever fremdeles tid og rom til individuell faglig fordy-
ping, men utviklingen går mot at samarbeid og sam-
handling blir viktigere, både på individnivå og mellom
fagene. Dette er en utvikling som trolig vil forsterkes
i årene fremover, og som vil kreve større fleksibilitet
både når det gjelder å kunne tilpasse organisasjons-
struktur og fysisk infrastruktur som bygninger (in-
kludert laboratorier, undervisningsrom og kontor-/
arbeidsplasser).
Teknologien kan gi muligheter for å arbeide på mange
ulike steder og likevel holde kontakt med virksomheten
elektronisk. Samarbeid på tvers av lokasjoner er mulig
ved hjelp av deling av informasjon og arbeidsflater,
video, epost og telefon. Forelesning og veiledning kan
også foregå på distanse. Så hvordan tror vi dette vil
påvirke arbeidsformen og de ulike fagretningene ved
universitetet?
Vi har sett at forelesninger er tilgjengelige på nett, og at
studenter kan velge mellom ulike forelesere og pre-
sentasjonsformer, og de kan selv velge tid og sted for
forelesningene. Selv om ikke alle forelesningene ligger
ute, er det nok til at det i noen «standard-fag» slik som
matematikk, som undervises relativt likt internasjonalt,
er en del å velge i. Samtidig bruker flere og flere av
NTNUs faglærere video og nye måter å kommunisere
med elevene på, utenom de fysiske møtene. En mulig
konsekvens av dette er at de fysiske møtene mellom
foreleser og student endres, fra ren enveis-formidling
til mer veiledning og diskusjon. Dette vil si en dreining
vekk fra rom for store forelesninger til større behov for
rom som kan støtte samtale, gruppe-/prosjektarbeid og
veiledning.
Studentenes læringsarenaer er ofte også knyttet til
eksperimentell virksomhet. Ved NTNU legger en i dag
i mange fag mer og mer vekt på å lære gjennom å
undersøke i praksis. Eksperimentell aktivitet kan foregå
i laboratorium, eller i møte med pasienter, i samfun-
net rundt
stedet, og
praksisen
set utstyr
eksempe
tell aktivi
mange sp
trenger v
og lys. Ku
ventilasjo
Universit
Universit
skrives u
stadig øk
for å søke
dagens b
sosialt st
veilednin
talisering
kilder ele
Universit
møteplas
tetsbiblio
• Til et m
• Til arbe
student
univers
hjemme
• Til mer
av onlin
• Til alter
og kunn
• Til mer
rundt u
• Til et sy
MØTESTE
For å legg
campus e
ren» vikti
ter for m