Page 62 - Foreldre og barns erfaringer i m

Basic HTML Version

60
En av de jeg snakket med var veldig grei, en litt artig fyr. Han skjønte mer enn de
andre. Han var den eneste som så realistisk på det. Han var der for å finne ut om det
var problemer. De andre leter etter problemer og forventer å finne det. Jeg nevnte
til han at jeg hadde lyst på litt hjelp på skolen. Nå har han sluttet
(Emil, 15 år).
Han bryr seg og viser forståelse. Han kan ringe selv om det ikke er noe, bare for å
høre hvordan det går. Han setter seg inn i saken og det som egentlig er
problematikken. Jeg har også møtt folk som har vært helt ubrukbare, da har det
bare vært snakk og ingen handling
(Agnar).
De som er flinke hører på hva jeg har å si, de ser litt mer enn bare papirene
(Eline).
Hilmar, som har hjelpetiltak sa:
En god saksbehandler er en som tar seg tid – tid til å forstå situasjonen – og som
kan trygge barna hvis foreldrene er ustabile og som kan forklare barna hvorfor en
av foreldrene reagerer slik og slik og at dette ikke er rasjonelt
(Hilmar).
Gina (17) nølte ikke et sekund før hun svarte når vi spurte hva som karakteriserer en
god saksbehandler:
En som tar telefonen når man ringer! Det er alltid så vanskelig å få tak i dem. Noen
ganger prøver jeg så mange ganger og hun ene er nesten umulig å få tak på…
Gina har videre en helt praktisk løsning på problemet:
Hvorfor kan ikke saksbehandlerne ha en mobiltelefon? Så kan de sende en melding
hvis de er opptatt, eller jeg kan sende en melding og spørre om noe og de kan svare
meg pr sms. I dag har jeg bare et sånt 73-nr… og sist jeg ringte visste de ikke en
gang hvem jeg skulle ha tak i. Og hvis jeg ringer i friminuttet og ikke får tak i dem
så ringer de kanskje EN gang tilbake, men hvis jeg da er midt i en time så kan jeg
ikke ta telefonen og så får jeg ikke tak i dem igjen. Alt kunne blitt så mye enklere
med en mobil og en sms.
5.2
«Drømmespørsmålet» og forslag til løsninger
Et av spørsmålene til foreldrene var betegnet som «drømmespørsmålet». Her ba vi
informantene tenke seg en situasjon hvor barnevernet ble organisert på en slik måte at
alt fungerte optimalt. De ble så bedt om å beskrive hvordan hverdagen da ville sett ut,
før de ble bedt om å reflektere rundt hva de mente var til hinder for en slik
«drømmetilstand». Innledningsvis i dette avsnittet gjengir vi de mest frekvente svarene