Basic HTML Version
57
Følgende sitater gikk igjen i denne gruppa: «
De hører hva jeg sier»
og «
Jeg føler virkelig at
jeg har blitt hørt».
4.4 Barnevernet som alliert og «reell brukermedvirkning»
Hilmar er en av de som selv har tatt kontakt med barnevernet for å få hjelp i hjemmet og
som er fornøyd med den hjelpen de har fått:
Jeg synes ikke det er så skummelt som mange andre synes. Leser man i media så er
det veldig mye negativt om barnevernet… og man får inntrykk av at barnevernet er
det samme som at barna tas ut hjemmet, men slik er det ikke. (…) Man må bygge
ned denne sperren! Man må spille på lag. (…) Jeg ville ha hjelp i en vanskelig
situasjon og ungene trengte noen andre enn meg til å bearbeide og til å forstå… og
ved å snakke med dem [barnevernet] har jeg fått den hjelpen jeg trenger per i dag
(Hilmar).
Et tema som er gjennomgående i materialet er at i de sakene der foreldre føler seg
trygge på at barnevernet vil yte dem adekvat hjelp, er også de sakene der brukerne føler
de kan åpne seg. Som Hilmar uttaler: «
Jeg har spilt med åpne kort hele veien og det har
vært greit. Da vet vi hva vi har å forholde oss til».
Agnar som har barn som er plassert i fosterhjem i henhold til Lov om
barneverntjenester § 4-12 fortalte følgende historie:
Frem til for en tid tilbake var samarbeidet kjempebra! Vi hadde jevnlige møter, hvor
både jeg, moren til barna, advokater og barnevern møttes og diskuterte ting. De var
på en måte interessert i å høre på oss, og ville at vi skulle ha en dialog. Det var ikke
alltid vi var enige, men vi fikk muligheten til å møtes og snakke om ting sammen.
Ofte så kom vi til en slags enighet til slutt
(Agnar).
Agnar fortalte videre at disse møtene hadde tatt slutt, noe han syntes var synd. Historien
som Agnar forteller er et godt eksempel på hvordan et godt samarbeid
kan
fungere, og
er på mange måter illustrerende for det mange av brukerne ytrer at de ønsker seg,
nemlig at barnevernet skal ta dem med i diskusjoner og lytte til deres mening.