Basic HTML Version
55
4.3
«De spør, men det spiller ingen rolle hva jeg svarer…»
På tross av at prinsippet om medvirkning ikke er fremhevet i barnevernloven, har
foreldrene rett til å involveres i saksbehandlingen og det er et krav at tiltak skal
utformes i samråd med foreldrene (Oppedal 2007). Flere av foreldrene opplever
imidlertid at de ikke blir lyttet til og forstått i møte med barnevernet. En av foreldrene
som snakker mye om dette er Bodil, som har et barn som bor i fosterhjem:
Noen ganger spør de, men det spiller ingen rolle hva jeg sier. De spør bare for å
spørre… som regel så gir de bare beskjed om hvordan det blir. Jeg har ingen
mulighet til å gjøre noe. Barnevernet har veldig stor makt. (…) De sier «Ja, du kan
være uenig, men det er bestemt at det blir slik»
(Bodil).
Sitatet er på mange måter illustrerende for det flere av foreldrene snakker om, nemlig at
de blir spurt, men ikke hørt. Terje og Ellinor forteller om liknende erfaringer:
Selv om de spør så gjør de det de har tenkt likevel. De jatter med, men til slutt så
gjør de som de har tenkt
(Terje).
De hører ikke hva jeg sier… de bare handler på egen hånd. De snakker ikke til meg.
Det virker som at mitt telefonnummer er ute av drift, men det er det ikke. Alle andre
når frem til meg. De [barnevernet] er så flinke til å skrive dokumenter, og de er stort
sett mødre… som meg… men den menneskelige biten tror jeg de har lagt igjen på en
hylle høyt høyt oppe et sted…
(Ellinor)
.
Sandbæk (2000) har blant andre studert foreldres relasjon til barnevernet. Hun
understreker at foreldrene la vekt på om de fikk reell innflytelse over utviklingen av
hjelpetilbud til barna, eller om de opplevde avmakt. Informantene i vårt materiale
understreket viktigheten av at de ansatte i barnevernet hørte på dem som foreldre
tilknyttet hva barna trengte hjelp til. Mange følte at dette ikke var tilfelle. Det var flere
historier som illustrerte følelsen av den avmakt Sandbæk snakker om i sin studie:
De kan være litt mer forståelsesfulle. Vi kan bli sinte når det skjer ting som vi ikke
forstår eller når det er ting vi ikke har makt over. Det virker som de jatter med, at
de sier ting som de tror vi vil høre. De bare svarer i vilden sky og sier "vi forstår" og
«vi skjønner». Det er på tide at de begynner å høre på oss foreldre
(Agnar).
Stopp opp og tenk litt. Hør på hva vi sliter med. Ikke gjør dere opp en mening før
dere har snakket med familien. (…) De må lytte til problemet, det er uansett
foreldrene som kjenner barna best. De må ikke tenke sjøl, for det er de jævlige
dårlige til
(Kim).