Basic HTML Version
54
viktig at du i hvert fall føler at du er med litt, at du får følelsen av å delta liksom
(Linda, 17 år).
Bufetat (Barne- ungdoms og familieetaten) har et uttalt mål om økt brukermedvirkning i
barnevernet. Samtidig er det ulike oppfatninger av hva brukermedvirkning og
medbestemmelse er og hvordan det skal praktiseres. Spesielt diskuteres grad av
medvirkning også i forhold til barnas modenhet og alder (Sandberg 2008). Det er
understreket at inndragelse av barn og unges medvirkning ikke nødvendigvis gir reell
innflytelse på beslutningen. I noen tilfeller, som illustrert av Lina over, kan også dette
være fornuftig. I faglitteraturen er det også fremhevet at selv om barn vil høres betyr
ikke det nødvendigvis at de vil bestemme (Haugen og Rantalaiho 2010). Samtidig skal
barn og unge, ifølge norsk lov og FNs barnekonvensjon, har rett til å uttrykke seg om
forhold som angår dem selv. Bianca opplever at hun har fått uttale seg, og forteller:
Jeg har ikke alltid fått vært med på å bestemme, men jeg har alltid blitt spurt om
det er ok for meg!
(Bianca, 15 år).
Samtidig er en viktig forutsetning for medvirkning at man er informert om hvilke
muligheter man har. Det er ikke alltid barn og unge vet hvilke muligheter som finnes i
systemet, eller hva man faktisk kan få hjelp til. Dette er muligens et punkt hvor
barneverntjenesten har et forbedringspotensial. Sitatet under fra Gina er illustrerende i
så måte:
Og så hadde det vært fint om de kunne høre på hva det er man plages med… og om
de kunne…for eksempel når de spør hva du vil…så kan jeg bare bli stående der og
vet ikke hva jeg vil…for jeg vet ikke hvilke muligheter som finnes…så jeg satt mye og
bare ventet…for jeg visste ikke hva jeg kunne spørre om…
(Gina, 17 år)
Det går videre frem av materialet at det gjerne er små hendelser som gjør at barn og
unge føler seg ivaretatt, og grep som burde være overkommelig for alle saksbehandlere.
Biancas eksempel under kan illustrere dette:
Det som er bra er at de spør om det er greit! De passer på at det passer for meg. For
eksempel når vi skal avtale møter… så kan mamma si at det passer for alle. Men det
er ikke sikket det passer for meg den dagen fordi jeg skal på trening eller noe. Og da
kan de ringe meg å spørre om det passer for meg også! (…) Slik at det er ikke bare
mamma og barnevernet som lager avtaler for meg, men at jeg får være med å
bestemme om mine egne avtaler hvis du skjønner
(Bianca, 15 år).
I tillegg til at barn skal involveres og tas med i beslutninger, er det også viktig at foreldre
involveres og blir hørt.