Basic HTML Version
53
4.2
Involvering av barna
Det foreligger flere studier som viser at barna i liten grad involveres i barnevernets
arbeid, og Sandbæk (2002) fant i sin studie at barna sjelden ble informert om de planene
og tiltakene som skulle iverksettes for dem. Også undersøkelser blant barn som bor i
fosterhjem og institusjon viser at barna ofte synes de får for lite informasjon (Juul 2010).
Gina er 17 år og har hjelpetiltak. Hun har i flere år hatt bistand fra barnevernet og er en
av de som savner mer informasjon. Hun forteller om en episode da hun skulle plasseres i
beredskapshjem. Gina opplevde dette som skremmende fordi hun var helt uforberedt på
det som skulle skje:
Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde… jeg trodde vi skulle dra å se på et sted jeg
kanskje skulle bo…jeg skjønte ikke. Vi dro til dette stedet langt unna og mamma sa:
‘ikke sett henne igjen her midt på landet da’ og så ble jeg bare satt igjen der. (…) Jeg
hadde ikke møtt disse folkene før og det var ikke noe jeg hadde valgt. Jeg var jo bare
13-14 år og… jeg har nesten fortreng at det skjedde (…) Jeg fikk ikke sove og
snakket i telefonen hele natten. Jeg ble der bare noen dager og så fikk jeg heldigvis
komme hjem igjen.
I dag har Gina en vertsfamilie og sier hun har fått orden på livet sitt. Hun uttrykker også
at hun i stor grad har blitt hørt, og som flere av ungdommene ser hun fordelen av «mild
tvang». Hun forteller om en periode da hun var frivillig plassert i en annen kommune for
å gå på skole:
Den gangen var jeg med på det selv. Jeg ville prøve… og selv om jeg angret litt
etterpå så angrer jeg ikke lenger nå, for det gjorde at jeg klarte å fullføre skolen.
Barna og ungdommene vi har snakket med, har ulike erfaringer knyttet til involvering,
men alle vi har intervjuet har vært i samtaler med barnevernet, enten alene eller
sammen med foresatte. Under samtalene har noen møtt saksbehandler på skolen, mens
andre har møtt de hjemme. Linda på 17 år bor i fosterhjem og har vært gjennom ulike
faser og prosesser i løpet av årene hun har hatt kontakt med barnevernet. Hun forteller
at det har vært varierende i hvor stor grad hun har blitt involvert. Hun er også opptatt av
at det må være en balansegang mellom det å bli involvert og lyttet til, og det å være med
å bestemme:
De vil jo egentlig bare hjelpe oss, men når du er litt ute og har det vanskelig så
skjønner du ikke det. Det handler om å bli litt voksen og se ting i et litt annet
perspektiv. Hvis jeg hadde fått bestemme selv der og da så hadde jeg valgt å bo i
byen, det hadde aldri kommet til å gå bra! Det er egentlig greit at de bestemmer litt,
når man er ung og har det vanskelig så vet man ikke hva som er best bestandig.
Selv om man ikke skal være med å bestemme alt så er det viktig at vi høres. Det er