Basic HTML Version
52
ikke hvorfor. Det har ikke vært noe negativt i noen av tilsynsrapportene heller. Jeg
skjønner ikke hvorfor de er plassert. Jeg har spurt, men jeg får ikke svar.
I tillegg er det gjennomgående i datamaterialet at mange ikke vet hvorfor barnevernet
mener at det er behov for tiltak i familien, og mange vet heller ikke hvorfor de mottar
tiltak. De fleste familiene vet at hjelpetiltak er frivillig og at de kan takke nei, men det
kommer tydelig frem gjennom flere av intervjuene at foreldre ikke tør å takke nei på
tross av at de mener at behovet for tiltak ikke er tilstede. Dette handler ofte om en redsel
for hvilke konsekvenser det kan få dersom de sier nei til tiltak. Bodil har hatt kontakt
med barneverntjenesten gjennom mange år og har et barn som bor i fosterhjem, og er en
av de som føler at hun får lite informasjon, hun ytrer:
De sier ingenting om hvorfor de tenker eller gjør som de gjør, de sier bare "vi er
bekymra"
(Bodil).
I tillegg til manglende informasjon sier flere av informantene at barnevernet er for lite
tydelige og konkrete. Mange savner mer forklaring på hvorfor barnevernet mener det de
gjør, og noen sier at det er vanskelig å skjønne hva de mener. Flere påpeker at de skulle
ønske at de visste hva barnevernet mente at de skulle endre på, men ofte oppleves det at
dette er både diffust og utydelig. Når de stiller spørsmål om dette er det varierende
hvilke svar de får, men svar som «vi er bekymra», «forholdene i hjemmet» og «barnets
omsorgssituasjon» sies ofte å være forklaringen fra saksbehandler. Dette gjelder både i
møter og i vedtak som brukerne mottar. Disse funnene er sammenfallende med funn i
andre studier av (Moldestad 2002), hvor det kom frem at foreldrene savnet kunnskap
om hvordan barnevernet vurderte dem som foreldre og hva som skulle til for at de ble
«gode nok».
Eline, som er mor til barn som bor i fosterhjem, forteller at hun gjentatte
ganger har bedt om en konkretisering av hva hun kan gjøre for at barnet skal kunne
flytte hjem, men opplever at hun ikke får noe tydelig svar på dette. Hun sier:
Barnevernet er alt for lite tydelige. De går rundt grøten og sier ikke det de egentlig
mener. De må kalle en spade en spade. De pakker det inn for mye
.
De tør liksom ikke
å si rett ut hva det er. Det samme gjelder når de skal fortelle noe som andre har sagt
som kanskje ikke er så bra. For eksempel hvis noen på skolen har sagt noe så sier de
ikke det de egentlig har sagt, de pakker det liksom inn
(Eline).
Dette er sammenfallende med brukernes refleksjoner rundt det første møtet og
undersøkelsesfasen som er beskrevet i kapittel 2. Manglende informasjon gir også
brukerne en følelse av uvitenhet og maktesløshet. God informasjon vil være en
forutsetning både for å ha mulighet til å endre sin livssituasjon og for å ta kvalifiserte og
informerte valg, for eksempel i forhold til hvilke tiltak de samtykker til.