Basic HTML Version
45
og etter saken i Fylkesnemnda
14
som belastende og vanskelig. Mange opplevde at det
var et sjokk å få beskjed om at barnevernet mente at de ikke var i stand til å ivareta
barna sine, og flere beskriver at denne beskjeden kom uten forvarsel. Foreldrene
etterspør hvorfor de ikke fikk vite dette tidligere, og hvorfor det ikke ble iverksatt/
prøvd ut flere hjelpetiltak. Det etterspørres også hvorfor de ikke fikk bedre informasjon
om forløpet i prosessen, som illustrert i sitatet fra Terje:
Jeg skjønner ikke hvorfor de er plassert. Jeg har spurt, men får ikke svar. De vil ikke
si noe. Det er fortvilende å ha så mange spørsmål og så lite svar. Jeg vet ikke hva jeg
skal endre på
(Terje).
Manglende informasjon er noe som er gjennomgående i intervjuene med denne gruppa.
Det er også gjennomgående at manglende informasjon har vært en utfordring gjennom
hele prosessen, fra de fikk beskjed om at barnevernet vurderte å fremme sak om
omsorgsovertakelse, i forkant og underveis i prosessen rundt saken i Fylkesnemnda, i
flytteprosessen og i etterkant av flytteprosessen. Dette sammenfaller med funn i
Egelund og Hestbæk (2003) sin studie av omsorgsovertakelser, hvor de fant at foreldre
etterlyser større grad av medvirkning både før, under og etter omsorgsovertakelsen. En
av våre informanter som snakket om dette var Mona:
De avgjør ting uten verken å snakke med meg eller gi meg beskjed. En gang flyttet
de datteren min uten å gi meg beskjed
(Mona).
Det er varierende hvor mye barna har vært involvert i forkant av flyttingen. Noen har
vært snakket med gjentatte ganger, og noen har ikke vært snakket med i det hele tatt. I
de tilfellene hvor barna har blitt snakket med sier flere av foreldrene at de opplever at
barnas synspunkt likevel ikke ble hørt.
Blant flere foreldre er det misnøye knyttet til at barnet/barna deres har vært nødt til å
flytte mye. De fleste har hatt opphold i minst ett beredskapshjem i forkant av
plasseringen i fosterhjem, og flere har også opplevd flyttinger utover dette. Flere har
bodd i beredskapshjem i lang tid (opptil ett år) før de har flyttet videre til
fosterhjemmet, noe flere av foreldrene mener er uheldig. Det å «bo midlertidig» og å
flytte gjentatte ganger beskrives som vanskelig, både av foreldre og av ungdommer som
selv har opplevd dette. Linda, 17 år, har bodd både på institusjon og i beredskapshjem
før hun flyttet i fosterhjem og hun beskriver det slik:
Jeg hadde det bra på [navn på institusjonen]. De som jobbet der var snille, og de var
flinke til å finne på ting, forskjellige aktiviteter. Men det var mange som jobbet der,
mye utskiftning av folk. Jeg fikk ikke noe bånd til dem egentlig, jeg måtte snakke
med den som kom liksom. En dag fikk jeg plutselig vite at jeg skulle flytte om en uke,
14
Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker har vedtaksmyndighet i saker om omsorgsovertakelse.