Basic HTML Version
44
om igjen. Det er veldig slitsomt å skulle fortelle alt på nytt til alle hele tiden
(Kristin).
Våre informanter som har ansvarsgruppe som tiltak var gjennomgående godt fornøyd
med dette. Bettina, som var alene med flere og var bruker av både BUP og NAV, hadde
gode erfaringer med etablering av ansvarsgruppe:
Det var mye for meg med tre ulike instanser jeg skulle forholde meg til og mange
møter hver uke. Jeg var på jobb halve uka og resten gikk med til å rase rundt på
møter. Saksbehandleren min så at det ble mange møter og at det rett og slett ble for
mye for meg… så hun organiserte ansvarsgruppemøter og nå har jeg en fast person
som er med meg og har vært med meg på mange saker
(Bettina).
Flere av brukerne understreker det positive ved å ha ulike fagfolk samlet på ett sted og
legger vekt på at «
det å slippe å sitte og fortelle om den samme hendelsen først til
saksbehandler den ene dagen og så til psykolog den andre dagen er utrolig godt
».
Samtidig blir det fremhevet som positivt at fagfolk fra ulike instanser får en arena til å
snakke sammen i slike møter. I tillegg oppleves det positivt at foreldre får delta i
diskusjonene. En bruker forteller for eksempel at «
for første gang i vår sykdomshistorie
ble både psykolog og psykiater nødt til å snakke sammen, og det har vært utrolig positivt!
».
Samarbeid mellom instanser vil også være både nyttig og nødvendig for å gi familiene et
helhetlig godt tilbud.
3.3 Omsorgstiltak
Blant informantene vi har snakket med er det syv familier hvor barna bor i fosterhjem
med bakgrunn i vedtak om omsorgsovertakelse, og to familier hvor barna er frivillig
plassert i fosterhjem i henhold til Lov om barneverntjenester § 4-4, femte ledd. I dette
delkapitlet vil vi fokusere på disse familiene. I tillegg vil vi også ha med perspektiver fra
Linda på 17 år som bor i fosterhjem, men som ikke vet om plasseringen er frivillig eller
ikke.
Det var ulike grunner til omsorgsovertakelse for barna. De fleste av foreldrene vi
snakket med hadde opplevd at barnet/barna ble akuttplassert, noe som for mange av
foreldrene var en traumatisk opplevelse. Ifølge foreldrene var dette også traumatisk for
barna. At akuttplassering oppleves mer stressende for barn enn en planlagt plassering
vet vi også fra annen forskning (Baugerud og Melinder 2012).
I intervjuene med foreldre hvor barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barna
fremkommer det generelt mye frustrasjon og fortvilelse. Mange føler at de har blitt
fratatt barna uten grunn og de føler at de har fått lite informasjon om hva de
kunne/burde endret for at flytting skulle vært unngått. De snakket om tiden før, under