Basic HTML Version
46
da hadde jeg bodd der i nesten ett år. Jeg husker at det var kjempevanskelig for
meg! Jeg visste jo at jeg ikke skulle bo der for bestandig, men det var så kort tid. Jeg
ble bare kastet inn i det liksom. Det var en veldig dårlig måte å gjøre det på. (…) Jeg
hadde det veldig vanskelig i beredskapshjemmet. Jeg visste at det var midlertidig og
jeg merket godt på «fosterforeldrene» mine hvem som var deres barn og hvem som
ikke var det. Jeg kjenner flere som har sagt det samme. Det vises godt at du ikke er
ungen min liksom. Men de mente helt sikkert ikke å vise det. (…) Samtidig er det
ikke så enkelt for dem heller, det er liksom ikke meningen at de skal knytte seg til
barna, de skal jo bare være for en stund. Også får de nye hele tiden, det er sikkert
ikke så lett for dem heller. (…) Og når jeg endelig til slutt kom meg på plass der og
fant meg til rette så måtte jeg flytte igjen... Det er ikke bare bare å møte en ny
familie og skulle ta seg til rette. (…) De fra beredskapshjemmet var med meg når jeg
skulle flytte hit. Det var litt bedre tid den gangen, det var ikke bare en uke. Men jeg
husker det kom overraskende på meg da også, det var liksom ikke snakket om det
før jeg plutselig fikk beskjed. Ble ikke spurt så mye hva jeg ville. (…) I dag er jeg
veldig glad for at det ble bestemt at jeg skulle flytte hit
(Linda, 17 år).
Også Minna, er opptatt av hvordan gjentatte flyttinger har innvirkning:
Barna har blitt flyttet fra beredskapshjem til nytt beredskapshjem, til fosterhjem.
Barnevernet legger vekt på trygghet… stabilitet… men for mine barn har det aldri
vært så mye ustabilitet som i den tiden barnevernet har hatt ansvaret for dem!
(Minna).
I forbindelse med flyttinger og frustrasjoner knyttet til dette har flere snakket om
viktigheten av godt samarbeid mellom barnevernet og foreldre i etterkant av plassering
i fosterhjem.
3.3.1
Samarbeid etter plassering i fosterhjem
Flere sentrale temaer kommer opp i forbindelse med samarbeid etter plassering i
fosterhjem. Spesielt er samvær et tema som løftes opp, og alle foreldrene som har barn
som bor i fosterhjem er veldig opptatt av dette. Mange opplever at de har for lite samvær
og at det gjøres for lite fra barnevernets side for å legge til rette for gode
samværsordninger som er tilpasset både barnet og foreldrene. Noen av foreldrene
opplever at det i stor grad er hensynet til fosterhjemmet som blir ivaretatt, fremfor
hensynet til barnet og biologisk familie. I tillegg ytrer flere at de ikke skjønner hvorfor
samværet er såpass begrenset, og de som har tilsyn under samvær opplever dette som
både vanskelig, begrensende og unødvendig.
Flere av foreldrene snakker om at de møter lite forståelse fra de ansatte i barnevernet
når de snakker om at de synes samværene er belastende. De som snakker om dette