Page 42 - Foreldre og barns erfaringer i m

Basic HTML Version

40
Jeg hadde gjort hva som helst – hadde sagt ja til hva det måtte være – hadde ikke
nektet på noe – hvis jeg bare kunne få beholde ungene mine hjemme. (...) Det er så
mye som kunne vært forandret. En skal gi en person en fair sjanse tenker jeg. Se på
Mette Marit! Men blir du rakka ned på hele tiden så blir det så vanskelig å se
fremover
(Pia).
Også Minna, som har barn i fosterhjem, er opptatt av at hun burde fått hjelp på et
tidligere tidspunkt og at hun faktisk henvendte seg for å få hjelp. Slik hun ser det fikk
hun ikke hjelp fordi hun ba om hjelp til seg selv (råd og veiledning samt avlastning) og
ikke spesifikt for barna.
Det er vondt å føle at en synes at ungene er for mye, men jeg har vært alene hele
tiden og jeg ba om hjelp fordi jeg skjønte det kom til å bli vanskelig. Og hadde jeg
fått hjelp da jeg ba om det ville jeg ikke sittet i den situasjonen jeg sitter i i dag! Jeg
hadde strukket meg langt… hvis de hadde sagt «du må flytte til Soknedalen» eller
hvor som helst så hadde jeg gjort det … hvis det hadde styrket saken min…
(Minna).
På tross av at Minna selv tok kontakt i en vanskelig fase av livet fikk hun ikke den
hjelpen hun ba om. Slik ble en negativ sirkel forsterket og hun måtte til slutt plassere
barna utenfor hjemmet:
Ungene har fått mange skuffelser. Jeg trodde jeg skulle klare det og så har jeg ikke
klart det likevel. Jeg har en drøm om at ungene mine skal komme hjem… jeg vil være
med på oppveksten til barna mine. (…) Hvis jeg skulle komme med noe ønske så
måtte det være at barnevernet kunne vært der både for foreldre og barn. For meg er
det det som er fornuftig. Foreldrene må få hjelp for at barna skal få hjelp. Hvis jeg
hadde fått hjelp i den traumatiske perioden da jeg ba om det ville utfallet av saken
vært helt annerledes enn i dag. Nå er jeg frisk og har det bra, men nå er det for
sent… enn om jeg kunne fått den hjelpen tidligere…
(Minna).
Det som går igjen i flere av fortellingene som er parallelle med Minna sin er at de selv
har bedt om hjelp (avlastning eller råd og veiledning). Årsaken er en erkjennelse av at de
i perioder av livet har hatt så mye annet å ordne opp i eller ivareta at de ikke har klart å
være «gode nok» omsorgspersoner.
3.1.2 Besøkshjem
Besøkshjem
er det hyppigst brukte enkelttiltaket, med unntak av kategorien «andre
tiltak». Flere av foreldrene vi har snakket med hadde søkt om besøkshjem/avlastning
uten å få dette innvilget. Av disse var det flere som snakket om at de var slitne og hadde
lite overskudd, og flere mente at det ville vært bra for barna om de som foreldre fikk