Basic HTML Version
41
mer overskudd. I noen saker mente foreldrene at manglende avlastning hadde bidratt til
at de havnet i en vanskelig situasjon og til slutt ikke kunne ha omsorgen for barna.
I en studie om besøkshjem som hjelpetiltak konkluderes det blant annet med at
foreldrene opplevde besøkshjem som positive, selv om de ikke bidro til å løse
omfattende og sammensatte problemer alene (Larsen 2008). Studien viste blant annet
til at besøkshjemmene ga avlastning som skapte overskudd hos foreldrene og dermed
økt mestring av foreldrerollen. Det var imidlertid viktig med mer og bedre veiledning til
besøkshjemmene slik at de ga foreldrene god informasjon om erfaringer de hadde gjort
seg med barnet. Et annet relevant moment var at informasjonsutveksling ga foreldrene
opplevelsen av et fellesskap rundt barna, som de ellers ofte manglet. For de mest
marginaliserte familiene var disse oppholdene det eneste tilbudet barnet hadde utenfor
hjemmet og var i så måte gode tilskudd til ferier og positive opplevelser (ibid.).
Som vist ovenfor går det igjen i flere av fortellingene at foreldre selv har bedt om hjelp
(avlastning) fordi de ser at de i perioder av livet har hatt ekstra utfordringer som har
gjort at de ikke har klart å være «gode nok» omsorgsforeldre. Problemet er at de ikke
har fått avlasting, og at det kan ha gått lang tid og at de har blitt så slitne, og dermed i
neste omgang har fungert dårligere som omsorgsperson. I noen tilfeller har den negative
sirkelen endt med at de har måttet gi fra seg omsorgen for barna. Mange mener
omsorgsovertakelse kunne vært unngått ved tidligere inngripen og hjelpetiltak i
hjemmet. Herunder kommer også økonomisk støtte.
3.1.3 Økonomisk bistand
Flere undersøkelser har vist at familier som får hjelp av barnevernet lever under
marginale økonomiske forhold (Flaaten og Sandbæk 1982; Kristofersen, Clausen og
Jonassen 1996; Sandbæk 2002; Andenæs 2004; Kristofersen og Clausen 2008).
Økonomisk støtte
er et av tiltakene som er hyppigst gitt i barnevernet, og blir ifølge
Bunkholdt og Sandbæk (2005:169) ofte gitt i tillegg til andre tiltak. En undersøkelse av
foreldre til barn i barnevernet som har mottatt sosialhjelp i perioden 1997-2005 viste at
økonomisk støtte som barnevernstiltak gis til 63 prosent av de som har mottatt
sosialhjelp, mens det bare er gitt til 34 prosent av de som ikke har mottatt sosialhjelp
(Kristofersen og Clausen 2008). Det foreligger ifølge Kristofersen et al. (2006) ingen
norske eller skandinaviske effektstudier av økonomisk stønad i barnevernet. Økonomisk
støtte kan benyttes til ulike formål, for eksempel til ferie eller fritidstiltak. Ved støtte til
fritidsaktiviteter handler det i stor grad om å gi barna tilbud i aktiviteter som tilbys av
allerede eksisterende tilbud, men barneverntjenesten kan også i noen tilfeller opprette
aktiviteter spesielt tilrettelagt for denne gruppa.
De av brukerne som hadde erfaringer med denne typen tiltak var fornøyde. De kunne
forteller at barna slik hadde en aktiv fritid og fikk hjelp med sosialisering og venner.
Bettina forteller: