Basic HTML Version
38
hvor det er iverksatt omsorgstiltak/plassering i fosterhjem har det ofte vært forsøkt
med kompenserende og/eller endringstiltak før man har iverksatt dette og slik har
familier med omsorgstiltak også gjerne erfaringer med hjelpetiltak. I det følgende skal vi
gjennomgå noen av brukernes erfaringer med de ulike tiltakene.
3.1.1 Råd og veiledning
Hjemkonsulent/avlastning i hjemmet
og de nye kategoriene
andre hjemmebaserte tiltak
og
råd og veiledning
er vide begreper som sannsynligvis favner et vidt spekter av tiltak.
Da det ikke finnes klare definisjoner på disse kategoriene er det grunn til å tro at det er
tiltak som er lite enhetlige og at innholdet dermed vil variere fra kommune til kommune
og fra sak til sak, og at det er en viss overlapp mellom tiltakene. Det favner for eksempel
råd og veiledning, praktisk hjelp i hjemmet, en viss kontrollfunksjon og observasjon av
utvikling (Gjerustad 2006).
Råd og veiledning er det mest brukte tiltaket på nasjonal
basis (SSB 2011b).
Blant våre informanter er det flere som har erfaring med råd og veiledning som tiltak, og
majoriteten har opplevd dette som positivt. Det er tydelig at det å ha noen å rådføre seg
med og snakke om utfordringer med oppleves nyttig. I veiledningssituasjoner opplever
flere av brukerne at de blir sett og lyttet til, og at de har større påvirkning på innholdet i
samtalen enn de har i andre samtaler med barnevernet. De føler at det er deres
utfordringer som kommer i sentrum, og at det er de selv som definerer hva som er
utfordringen. De snakker om konkrete utfordringer rundt både familiesituasjonen, seg
selv eller barna, og de får tips til hvordan de kan jobbe med ulike utfordringer de har i
hverdagen. Ninni forteller dette om sin opplevelse med å få råd og veiledning i hjemmet:
Jeg synes jeg får god hjelp av barnevernet. Siden juni har jeg hatt ei som kommer
hjem til meg og hjelper meg hjemme. Vi snakker om forskjellige ting, spesielt om hva
jeg kan gjøre når sønnen min blir så sint. Jeg får tips om hva jeg bør gjøre (…) Det er
godt å ha noen å snakke med som kan gi tips og råd
(Ninni).
Flere av de som har fått råd og veiledning har også fått dette fra instanser utenfor
barnevernet (jfr. kapittel 2.4 om barnevernet som en positiv katalysator), som
familievernkontor, BUPP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), OBU
(Omsorgstjenesten for barn og unge) og andre. I noen tilfeller har barnevernet anbefalt
at de skal ta kontakt med annen instans, i noen tilfeller har barnevernet henvist dem og i
en del tilfeller har foreldrene selv tatt kontakt for å få hjelp. Det må understrekes at
blant de som har mottatt slik type hjelp er tilbakemeldingene udelt positive. Sitatet fra
Eline er typisk i så måte:
Jeg fikk tips og råd til hvordan jeg kunne møte [sønnen] på hans nivå. Fikk tips om
grensesetting, ulike måter å takle han på. Hun var en slags buffer, jeg fikk tømt meg