Basic HTML Version
37
3 Brukernes erfaringer med ulike tiltak
Tiltakene er barnevernets verktøy for å møte de behov barn og familier har.
Barnevernets tiltaksportefølje omfatter blant annet økonomisk støtte, avlastning til
foreldre, ulike veilednings- og behandlingsformer og plasseringstiltak. Tiltak rettet mot
biologiske foreldre betegnes gjerne som kompenserende tiltak eller endringstiltak, alt
etter tiltakets målsetning og innhold. Kompenserende tiltak settes inn for å kompensere
for svekkede foreldrefunksjoner. Eksempler på kompenserende tiltak kan være
støttekontakt og besøkshjem. Endringstiltak er tiltak som søker å forbedre
foreldrefunksjonene
(Gjerustad
2006),
for
eksempel
gjennom
konkrete
veiledningstiltak. Tiltakene skilles også ved om de mottas frivillig eller ved tvang,
henholdsvis hjelpetiltak og omsorgstiltak. Omsorgstiltakene innebærer at det offentlige
overtar omsorgen for barnet. Når barn plasseres med foreldrenes samtykke
12
, kalles
dette imidlertid hjelpetiltak og er ikke en omsorgsovertagelse.
Tiltakene i barnevernet
er kategorisert i SSBs nasjonale statistikk, og defineres ofte ut
fra SSBs kategoriseringer. Tiltakskategoriene er noe endret over tid, og endringene
gjenspeiler faktiske endringer og ny kunnskap på barnevernsfeltet (Øyen 2010). Per
2010 var det 28 mer eller mindre konkrete tiltakskategorier. Noen kan betegnes som
store sekkeposter, med et variert og noe udefinerbart innhold, for eksempel «andre
hjemmebaserte tiltak» eller «andre tiltak», mens noen tiltakskategorier er veldig
avgrenset i forhold til målgruppe og metodikk, for eksempel Multisystemisk terapi
(MST) og Parent Management Training Oregon (PMTO).
3.1 Hjelpetiltak
De hyppigst brukte hjelpetiltakene i det norske barnevernet har historisk sett vært
kategoriene «andre tiltak», økonomisk støtte, besøkshjem, støttekontakt, barnehage,
skolefritidsordning (SFO), fritidsaktiviteter, hjemkonsulent/avlastning i hjemmet og
tilsyn. Med innføringen av de nye kategoriene råd og veiledning, vedtak om
ansvarsgruppe og andre hjemmebaserte tiltak i 2007 har også disse kategoriene fått et
betydelig omfang. Hvis vi ser bort fra samlekategorien «andre tiltak» var vedtak om råd
og veiledning og besøkshjem de mest brukte hjelpetiltakene i 2010. Av alle barn som
mottok tiltak fra barnevernet i 2010 på landsbasis, fikk 34 prosent råd og veiledning, 23
prosent besøkshjem og 21 prosent økonomisk hjelp fra barnevernet
13
(SSB 2011b).
Informantene i denne studien har erfaringer med ulike typer hjelpetiltak, både
avlastning/besøkshjem, råd og veiledning/samtaler, økonomisk bistand til blant annet
barnehage og SFO, Marte Meo, Webster Stratton, Cos, familiesenter og tilsyn. I familier
12
I henhold til Lov om barneverntjenester, § 4-4, femte ledd.
13
Økonomisk hjelp kan for eksempel være tilskudd til ferie eller fritidsaktiviteter.