Basic HTML Version
34
Det er trist at folk må vente så jævlig lenge! I vårt tilfelle var det ikke noe krise, men
det hadde nok vært enklere om vi hadde fått hjelp når vi først søkte. Når det er
unger involvert så burde det gå fortere
(Kristin).
Blant de familiene som selv har søkt hjelp til et konkret tiltak kan også
undersøkelsesfasen føles som en unødvendig venteprosess, som i tillegg forlenges ved at
tiden fra avsluttet undersøkelse til avgjørelse om vedtak tar tid. Mange av brukerne føler
altså at mye av kontakten med barnevernet tar alt for lang tid. For dem er det å ta
kontakt med barnevernet et rop om hjelp i en desperat situasjon, og brukerne forteller
om fortvilelse og frustrasjon når de stadig får beskjed om at de må vente.
Ellinor har ett barn og har lenge forsøkt å få avlastning og hjelp i hjemmet. Hun
oppsummerer hjelpen hun har fått slik:
Jeg er alene med sønnen min og jeg tok kontakt i god tid da jeg skulle begynne å
jobbe igjen fordi jeg ville ha hjelp. Jeg ringte kontoret og fikk beskjed om at det ikke
hastet. De har brukt utrolig mye tid på å flytte rundt på papirer. De har et fryktelig
stort bord som de driver og flytter papirer rundt på. De behandler sønnen min som
en sekkepost, og de behandler meg som om jeg er umyndiggjort enda jeg har både
jobb og foreldreansvar!
(Ellinor).
Flere av brukerne ønsker seg et «døgnåpent» barnevern for å kunne ta kontakt når de
står i akutte situasjoner, slik Gøril her uttrykker:
Det skal være skikkelig krise før du skal kunne ringe barnevernsvakta! Skikkelig
krise! Men jeg kunne tenkte meg et sted jeg kunne ringe når jeg trengte råd. Og som
regel er det på kveldstid eller i helger... å få råd om hva gjør jeg akkurat nå når
situasjonen er slik og slik
(Gøril).
Linda (17 år) som bor i fosterhjem er godt fornøyd med den hjelpen hun har fått og
særlig i forhold til tilgjengelighet. Hun forteller om sin kontakt i barnevernet:
Han sier at «om det er noe så ringer du», da viser han at han bryr seg. Han er ikke
her så ofte nå, det er liksom ikke behov for det. Hvis det skjer noe så ringes vi og da
ordner han opp i det. Han kommer også hvis det er nødvendig, men det har ikke
vært nødvendig nå
(Linda, 17 år).
Linda føler seg trygg på at hennes kontaktperson «passer på henne» og tar tak i det hvis
noe skjer, og dette er et eksempel på at barneverntjenesten også kan oppleves som
tilgjengelig og trygg.
Som allerede nevnt var det også flere av informantene som var positive til den
kontakten de hadde hatt med barnevernet. Karakteristisk for disse var, naturlig nok, at