Basic HTML Version
33
Utgangspunktet er problemorientert. De starter med «Hva er galt her? Nå skal vi
finne ut hva som er galt med dere»… det var først når vi begynte å diskutere hva
som kunne gjøres at jeg forsto at vi faktisk kunne få hjelp. Det kan ofte være lurt å
ta de gode nyhetene først
(Asgeir).
I tillegg viser materialet ulike historier om brukere som føler seg overkjørt og lite
respektert i ulike sammenhenger. Her blir det nevnt både saksbehandlere som sitter
med lærebøkene og lovverket i møter og leter etter det de skal si, og saksbehandlere
som skriver handleliste på telefonen samtidig som de sitter i møte under påskudd av at
de skriver notater fra møtet.
Det som imidlertid er av mer gjennomgående karakter er at brukerne snakker om
manglende respekt i form av at de ikke føler at de blir hørt eller at deres opplevelser og
beskrivelser ikke blir tatt på alvor av saksbehandler. Et annet moment i forbindelse med
brukernes opplevelse av samarbeidet med barnevernet var mangel på tilgjengelighet.
2.3.3 Tilgjengelighet – "Jeg lurer på om de har kontor på Jupiter"
Når det kommer til brukernes opplevelse av tilgjengelighet er det variasjoner. Noen sier
at de får tak i saksbehandleren sin når de ønsker det, mens det er andre som forteller at
de må henvende seg gjentatte ganger før de får svar. Ytterpunktene strekker seg fra
historier om saksbehandlere som alltid ringer tilbake med én gang de får beskjed, til
brukere som har ringt og ringt i et halvt år uten å få tak i saksbehandler.
Ellinor, som er mor til en gutt i skolealder som er frivillig plassert, er en av de som føler
seg oversett. Hun forteller om saksbehandlere som ikke tar telefonen og ikke ringer
tilbake, eller som er på ferie, på møter, eller bare ikke tilgjengelig for øyeblikket og
konkluderer med at hun «
lurer på om de har kontor på Jupiter
».
Erika har hjelpetiltak i hjemmet, og forteller at hun hadde en følelse av at
saksbehandleren ikke ville ringe til henne når hun hadde «dårlige nyheter», som for
eksempel avslag på søknad om dekning av barnehageplass:
Jeg ringte og ringte og la igjen beskjed, men hun ringte aldri tilbake. Det hadde vært
bedre om de kunne ringt og sagt at det ikke var ok
(Erika).
For de som har blitt meldt til barnevernet av andre kan venteprosessene være
traumatiske fordi de føler at de lever i uvisshet om hva som kommer til å skje. Flere
påpeker også at ventetiden har gjort at de har blitt påført ekstra belastninger som de
kunne vært foruten om de hadde fått hjelp når de hadde søkt om det. Kristin, som
sammen med samboeren ba om hjelp til sønnen, uttrykker det slik: