Basic HTML Version
32
Gøril fortalt også at hvilke tiltak som ble foreslått for datteren varierte avhengig av ulike
saksbehandlere. For eksempel var det ulike oppfatninger blant de forskjellige
saksbehandlerne om hvor moden datteren var, og slik hvilke type tiltak de kunne
iverksette. Det mest negative i denne prosessen var likevel at datteren kunne bli
forespeilet en type tiltak som det i neste omgang ikke ble noe av. Grunnen til dette var at
det skjedde et skifte av saksbehandler og dermed oppfatning av hva som var riktig tiltak.
På den andre siden var det også flere brukere som opplevde at nye saksbehandlere som
kom inn la for stor vekt på historien og det som sto i journalen. Titta var for eksempel
opptatt av at når hun fikk en ny saksbehandler så hadde denne opparbeidet seg en
oppfatning av henne med bakgrunn i papirene hun hadde lest. Slik ble det, ifølge Titta,
lite rom for bevegelse og positiv utvikling i saken.
Jeg opplevde at når jeg fikk ny saksbehandler og hun leste journalen min så hadde
hun allerede dannet seg et bilde av meg. Jeg opplevde at hun dømte meg fordi jeg
hadde fått barn med barnefaren. Hun sa til meg: det er ikke tilfeldig at du ender opp
med behov for hjelp… det er et mønster… hun snakket om at jeg hadde en sosial arv
osv. Jeg opplevde det som veldig nedlatende, og jeg opplevde at jeg ble stemplet som
en dårlig omsorgsperson uansett hva jeg gjorde på grunn av den historien jeg
hadde
(Titta).
2.3.2
«Mangel på respekt»
Vi ser at det generelt er mange av informantene som ikke er fornøyde med samarbeidet
med barnevernet, og flere ytrer at de føler at barnevernet er mer ute etter å «ta dem» og
å «finne feil» enn å hjelpe dem og samarbeide med dem. Mange av informantene sier at
dette gjør at de synes det er vanskelig å åpne seg overfor de ansatte i barnevernet fordi
de opplever at mye av det de sier blir oppfattet som negativt «uansett». I datamaterialet
finner vi flere eksempler på dette. Mona, som har barn i fosterhjem, tok i utgangspunktet
selv kontakt for å få hjelp i en vanskelig fase. Hun oppsummerer det slik:
Hvis du viser dine svakheter blir det brukt mot deg
(Mona).
Noen forteller at de føler at de ble møtt med arroganse og en «ovenfra og ned-holdning»
og at de dømmes på forhånd. Minna forteller også at hun føler hun aldri blir møtt med
respekt:
Jeg føler i grunnen at jeg har blitt satt i bås fra første stund. Jeg er alenemoren med
flere barn som ikke klarer det
(Minna).
Sitatet ovenfor er betegnende for det flere av brukerne opplever i møtet med
saksbehandlere og barnevernet. Asgeir har også sine tanker om måten han ble møtt på: