Basic HTML Version
16
Vi vet at ulike tiltak kan vurderes ulikt avhengig av hvilket perspektiv en legger til
grunn. Et viktig anliggende i evalueringen har vært å fokusere på hva brukerne mener
har fungert godt i møte med Barne- og familietjenesten.
Den tredje delproblemstillingen i evalueringen handler derfor om:
Hva opplever
brukerne som positivt i møte med barnevernet?
Gjennom å fokusere på de positive
elementene har vi fått grunnlag for å lage beskrivelser av gode praksiser eller «best
processes» (Green 2001). Brukernes erfaringer med «gode praksiser» kan dermed gi
viktige innspill til anbefalinger for det videre arbeidet både tilknyttet nye tiltak og
videreutvikling av arbeidet i barnevernet.
1.1 Datainnsamling
Vi har i evalueringen foretatt dybdeintervju med barn og foreldre som er brukere av
barneverntjenesten i Trondheim kommune. Dybdeintervju er en nyttig metode når man
ønsker å innhente kunnskap om fenomener og sammenhenger man ikke kan observere
direkte (Patton 1990; Kvale 1979, 2001; Mason 2005). Selv om man i utgangspunktet
kan observere en relasjon mellom barnevern og bruker, vil vurderingen av kvaliteten på
denne relasjonen bygge på subjektive opplevelser og erfaringer som kan tydeliggjøres
og eksemplifiseres gjennom dialog og fortellinger. Ved hjelp av dybdeintervjuer har vi
fått mulighet til å stille de spørsmålene vi mener har vært relevante for å belyse
problemstillingene, i tillegg til at informantene har fått rom for å dele egne erfaringer og
meninger, tanker og refleksjoner. Gjennom intervjuene har vi fått konkrete eksempler
som har gitt oss et godt utgangspunkt for å utkrystallisere faktorer av betydning for
evalueringen.
Stadig flere, fra ulike fag og miljøer, påpeker viktigheten av å forstå barn og
problemstillinger som handler om barn, ut fra et barneperspektiv (se for eksempel
Alanen 1992; Andenæs 1996; Haugen 2007, 2008 og Kjørholt 2010 for nordiske forhold,
og Qvortrup, Bardy, Sgritta og Winterberger 1994; Corsaro 1997; Morrow 1998 og
Clark, Kjørholt og Moss 2005 for internasjonale studier). Forskningen referert til
ovenfor viser at barns perspektiver ofte gir viktige bidrag til å forstå både helheten og
nyansene i bestemte problemområder, og videre at barn fremstår som kompetente
bidragsytere til forståelsen av komplekse fenomener.
Fokuset på å fremheve barns perspektiver er også et av de fire grunnprinsippene i FNs
konvensjon om barns rettigheter, spesifisert i paragraf 12 om barns rett til å bli hørt
(Smith 2008: 17). Ifølge norsk lov (jfr. barneloven og barnevernsloven) skal barn høres i
saker som angår dem selv fra de er sju år, og når barnet er fylt 12 år skal det legges vekt