Basic HTML Version
15
1
Innledning
Hovedmålsettingen med denne evalueringen har vært å undersøke:
hvordan opplever
og erfarer barn og foreldre barneverntjenestene i Trondheim?
I tillegg har vi
definert tre underproblemstillinger, som handler om opplevelse av 1) tiltak, 2)
brukermedvirkning og 3) gode praksiser. Evalueringen har et brukerperspektiv og vi
har derfor intervjuet foreldre og barn som har tiltak gjennom barnevernet, både
hjelpetiltak i hjemmet i henhold til Lov om barneverntjenester § 4-4, hjelpetiltak utenfor
hjemmet i henhold til § 4-4, femte ledd og omsorgstiltak i henhold til § 4-12
1
. I
evalueringen har vi fokusert på organisatoriske aspekter som for eksempel
tilgjengelighet, kontinuitet og koordinering av tiltak, systemer og tjenester. Videre har vi
sett på brukernes vurderinger av akseptering, respekt og støtte i møte med
hjelpeapparatet. Vi har i tillegg sett på hvorvidt brukernes forventninger har blitt møtt,
og om brukerne har fått den hjelpen de selv føler de har behov for.
Den første delproblemstillingen vi har studert handler om tiltak:
Hvordan oppleves og
erfares ulike tiltak i barnevernet av henholdsvis barn og foreldre?
Norge og de
andre nordiske landene befinner seg i gruppa som anvender familiebaserte tjenester og
som kan sies å være et familieorientert barnevern. Dette betyr at barnevernet anvender
forebyggende tiltak overfor familier med ulike sosiale belastninger, uten at barna
nødvendigvis lever i akutt fare eller i omsorgssviktsituasjoner (Egelund og Sundell
2001). Sluttrapport av fase 1 av «Det nye
barnevernet» understreker karakteristikken
av barnevernet i Norge som en utpreget
familieorientert tjeneste. Det vises her til at
tjenesten i stor grad forholder seg til behov både
hos barn og foreldre. Konklusjonen
baseres på at hjelp til familier i stor grad består av
generelt forebyggende tiltak og at
kun et mindretall av barnevernsbarna opplever akutt risiko
eller omsorgssvikt (Fauske
et al. 2009).
Den andre delproblemstillingen vi har studert omhandler brukermedvirkning:
Hvordan
ivaretas brukermedvirkning i barnevernet for henholdsvis foreldre og barn?
Det
har etter hvert vokst frem en bevissthet om viktigheten av brukermedvirkning, og at
medvirkningsprosesser kan være med på å sikre en positiv utvikling for ulike grupper i
samfunnet. Vi har her fokusert på hvordan brukermedvirkningen tar form. Er det snakk
om direkte eller indirekte medvirkning, om informasjon, deltakelse eller reell
innflytelse? Brukermedvirkning handler ikke bare om å få si sin mening, men om en
aktiv involvering av mottakeren av tjenesteytelser fra og med planlegging og til og med
evaluering av tiltaket/tjenesteutøvelsen (Kvello 2010). Den sterke familieorienteringen
vil også kreve en stor grad av samarbeid, og brukermedvirkning kan ofte være et viktig
moment for å få til et godt samarbeid. I rapporten viser vi hvordan foreldre og barn har
ulike erfaringer med brukermedvirkning.
1
Vi har her fokusert kun på de som bor i kommunale fosterhjem, etter ønske fra oppdragsgiver.