Basic HTML Version
11
du kan være uenig, men det er bestemt at det blir slik» holdning. Informantene i vårt
materiale etterlyste at de ansatte i barnevernet hørte på dem som foreldre tilknyttet hva
barna trengte hjelp til. I denne sammenheng ble saksbehandlernes «doble rolle»
understreket av flere foreldre. Brukerne snakker her om barnevernansattes posisjon
som både hjelpere og «makthavere», og at det var problematisk at det de sa i en fortrolig
samtale senere kunne bli brukt mot dem.
Gode praksiser og ønsker fra brukerne
Et viktig anliggende i denne studien var også å fokusere på hva informantene opplevde
som positivt i møtet med barnevernet, og videre hva de ønsket seg hvis de kunne
drømme litt. De fleste av brukerne hadde både positive og negative erfaringer, men de
som hadde barn i fosterhjem var gjennomgående mer kritiske enn de som hadde tiltak i
hjemmet. Det var også typisk at flere av de som hadde tiltak fortalte at de i
utgangspunktet hadde vært skeptiske, men at de etter hvert opplevde at de fikk god
hjelp.
Til tross for at mange brukere opplever samarbeidet med barnevernet og relasjonen til
saksbehandler som utfordrende, har de fleste også beskrivelser av gode erfaringer. Når
vi ber informantene beskrive hvordan de mener at en god saksbehandler bør være
nevnes ofte ord som tillit, akseptering, likeverd, respekt og støtte. En god relasjon
henger gjerne sammen med opplevelse av brukermedvirkning/at man føler at man blir
hørt på, tilgjengelighet/at noen tar telefonen når man ringer eller ringer tilbake, og ikke
minst en som tar seg tid til å lytte og som har evne til empati. Disse beskrivelsene av en
god saksbehandler gjelder for både foreldre og barn.
I de situasjonene hvor brukerne føler seg trygge på at barnevernet vil gi dem adekvat
hjelp føler ofte brukerne at de kan «spille med åpne kort» og være ærlige. Brukerne i
vårt materiale ønsker at barnevernet skal lytte til deres perspektiv og deres mening, at
de skal bli tatt med i diskusjoner og at samarbeidet blir preget av mer dialog.
Under «drømmespørsmålet» ble informantene bedt om å tenke seg en situasjon hvor
barnevernet ble organisert på en slik måte at alt fungerte optimalt. De ble så bedt om å
beskrive hvordan hverdagen da ville sett ut, før de ble bedt om å reflektere rundt hva de
mente var til hinder for en slik «drømmetilstand». En gjennomgang av materialet viser
at svarene på «drømmespørsmålet» sentrerte rundt tre dimensjoner;
tilgjengelighet
, å
bli
respektert
, samt en mer
helhetlig
tilnærming
til problemene med barna.
Utvikling av tjenesten
Vi har avslutningsvis i rapporten pekt på noen punkter som vi mener det vil være viktig
å ta hensyn til i det videre arbeidet.