Page 11 - Foreldre og barns erfaringer i m

Basic HTML Version

9
Det er imidlertid en utfordring at flere av de som har etterspurt veiledning ikke har fått
det, at de har etterspurt veiledning på et mye tidligere tidspunkt enn dette kom i gang
eller at veiledningen har blitt avsluttet tidligere enn det brukerne har hatt ønske om.
Videre går det fram at en gruppe brukere, særlig eneforsørgere, uttrykker et sterkt
behov for og ønske om både råd og veiledning, men også om avlastning (besøkshjem).
Flere av brukerne mener de har fått for lite av denne typen hjelp på tross av at de selv
har tatt kontakt og bedt om det. Foreldre som hadde erfaringer med økonomisk bistand
var fornøyde. Samtidig rapporteres det om flere som har søkt om økonomisk bistand fra
barnevernet, både til barnehage, ferietur og fritidsaktiviteter, uten at dette har blitt
innvilget.
Tilsyn
er det tiltaket i barnevernet som klarest ivaretar kontrollaspektet. På samme måte
som at det å bli observert i forbindelse med en undersøkelsesfase virker belastende og
unaturlig, er det også slik når man har tilsyn. Likeledes er det mange som ikke kjenner
seg igjen i det som skrives i rapporten ifm tilsyn. Både foreldre og barn påpeker at det
hadde vært bedre om man kunne snakke om hensikten med tilsynet, for slik å skape økt
forståelse og trygghet i situasjonen, samt snakket om hva det som står i rapporten
faktisk betyr.
Et av tiltakene som er ment å benyttes til koordinering og samarbeid er
ansvarsgruppe
.
Målsetningen er å ansvarliggjøre flere tjenester og koordinere tjenestene, noe som kan
være et ledd i å sikre barn og foreldres brukermedvirkning. Erfaringene med
ansvarsgruppe som tiltak var gjennomgående positiv blant våre informanter, og det ble
fremhevet som positivt at fagfolk fra ulike instanser får en møtearena. Samtidig savnet
mange brukere dialog på tvers av instansene samt en mer helhetlig tilnærming til
utfordringene i familien.
Omsorgstiltak
Blant informantene vi har snakket med er det syv familier hvor barna bor i fosterhjem
med bakgrunn i vedtak om omsorgsovertakelse, og to familier hvor barna er frivillig
plassert i fosterhjem i henhold til Lov om barneverntjenester § 4-4, femte ledd. I
intervjuene med disse foreldre fremkommer det generelt mye frustrasjon og fortvilelse.
De føler seg fratatt barna uten grunn og de opplever å ha fått lite informasjon om hva de
kunne/burde endret for at flytting skulle vært unngått. Det er varierende hvor mye
barna har vært involvert i forkant av flyttingen. Noen har vært snakket med gjentatte
ganger, og noen har ikke vært snakket med i det hele tatt. I de tilfellene hvor barna har
blitt snakket med sitter ofte foreldrene igjen med en opplevelse av at barnas synspunkt
likevel ikke ble hørt. Manglende informasjon er noe som er gjennomgående i intervjuene
med denne gruppa, fra de fikk beskjed om at barnevernet vurderte å fremme sak om
omsorgsovertakelse, i forbindelse med saken i Fylkesnemnda, samt under og i etterkant
av flytteprosessen. På den andre siden henger godt samarbeid i etterkant av plassering
sammen med imøtekommende fosterforeldre, god informasjon fra barnevernet til
foreldrene og dialog mellom alle parter.