Basic HTML Version
80
til å mestre dem. I tillegg er det et mål å styrke deres selvbilde, og skape strategier for å
møte og mestre hverdagen (Østby 2009).
I noen tilfeller har ungdommene selv funnet ut at de skal konfrontere
familiemedlemmer med sitt dilemma, og sette ord på det å bestemme selv. Historien
under er på mange måter en suksesshistorie. Den handler om en jente som klarte å
unngå tvangsekteskap ved hjelp av, i følge henne selv, et ukjent hjelpemiddel i hennes
kultur; kommunikasjon. Vi lar sitatet under tale for seg:
“Jeg fant ut at kommunikasjon er mitt beste redskap. Jeg sa det rett ut: jeg vil ikke
gifte meg. Mor sa: Jeg skal drepe deg (…) Jeg fortalte pappa at jeg skal ikke gifte
meg. Jeg fant ut at jeg måtte ha pappa på min side for å redde familiens ære (…)
Pappa trakk tilbake giftemålet når han forsto at jeg ikke ville. Mamma er fremdeles
kjempesint. Pappa ofret mye for meg”.
6.3 Betydningen av gjensidig kulturutveksling og integreringsarbeid
Å være foreldre under nye samfunnsbetingelser oppleves som en utfordring for mange.
Det handler om språklige og kulturelle forskjeller, og det handler om rammebetingelser
som er forskjellig. Skolesystemer kan være svært forskjellige når det gjelder innhold,
organisering, syn på læring, forventninger til foreldre osv. Det tar tid å tilegne seg
kunnskap om det nye, men fremfor alt tar det tid å føle at man behersker foreldrerollen i
en ny type samfunn. Mange foreldre sier for eksempel at de savner gode rollemodeller.
De vet hvordan det er å være gode foreldre i sitt opprinnelsesland, men de føler seg
usikre i møte med norske væremåter, holdninger og levesett.
Foreldre som er lite integrert i det norske samfunnet, vil ha færre møtepunkter og
mangle samhandlingsarenaer der erfaringer rundt oppdragelse av egne barn kan
diskuteres på en naturlig måte. Det skapes lett negative sirkler. Begrensede
norskkunnskaper kan for eksempel redusere muligheten til deltakelse på foreldremøter.
Noen minoritetsforeldre velger å holde seg borte og mister dermed et viktig
informasjonsforum og en møteplass. Hvis ikke skolen tar tak i dette, tilbyr tolk eller på
andre måter motiverer og muliggjør deltakelse, kan viktig kommunikasjon mellom hjem
og skole gå tapt. Samtidig mister man også muligheten til dialog med andre foreldre. I
stedet for å skape økt forståelse og bygge ned barrierer, blir avstanden bare større. Selv
om de fleste vil oppleve at tid bidrar til økt integrering, vil ikke dette skje automatisk.
Integrering forutsetter møtepunkter mellom minoritet og majoritet. Uten dette kan man
like gjerne risikere at tid skaper økt avstand, og med avstand skapes både usikkerhet,
utrygghet og negative holdninger til ”det norske” (Berg 1997, 2011, Berg, Fladstad og
Lauritsen 2006, Thorshaug, Svendsen og Berg 2010). Sitatene fra to av de unge viser til
behovet for kunnskap om norsk kultur: