Basic HTML Version
79
omfattende forskning om sammenhengen mellom sosial støtte og helse (både mental og
somatisk) har gjort at begrepet har fått en sentral plass i forskning om sosialt nettverk
og helse og innenfor praktisk/ klinisk arbeid. Fyrand (2005) skriver at sosial støtte-
perspektivet slik det brukes i dag legger til grunn at vi utveksler og bytter ulike former
for hjelp og støtte i vår samhandling med andre mennesker. Vårt sosiale nettverk består
altså av relasjoner som bidrar med ressurser i vårt liv slik at vi kan mestre livets
utfordringer på en konstruktiv måte (Paulsen 2010). Derfor er det også vanskelig å
bryte med familien, hvilket understrekes av en av de unge:
“De vennene du har står ikke med deg livet ut – men det gjør familien! Venner
forsvinner fra hjemlandet og fra skolen, men det gjør ikke foreldre. Mitt poeng er at
foreldre er der livet ut! De tror de gjør det beste for deg”.
En av jentene vi snakket med som hadde valgt å bryte med forteller:
“I går feiret vi ID, da savnet jeg familien min veldig”.
Hva står man igjen med hvis man ikke vil forlate familien? I noen tilfeller begynner man
å studere, for å vinne tid, men tanken på at man skal giftes bort ligger der som en mørk
sky. Samtidig var det noen som hadde fått hjelp til å snakke:
”I vår kultur er det slik at problemer skal man ikke dele med fremmede. Bare det at
jeg fikk snakke hjalp. Jeg var helt ukjent med slik kommunikasjon. Følte jeg kunne
stole på lærer og dele min hemmelighet. Det var helt nytt for meg. Så fikk jeg vite at
en annen venninne var i samme situasjon. Jeg ble satt i kontakt med jente i lignende
situasjon og fikk snakket”.
Sitatet over peker på betydningen av tiltak som fremmer de unges stemme. Her kan
empowerment-baserte tiltak være en inngang for å styrke enkeltindivider.
6.2.2 Behov for empowerment-baserte tiltak
Mange av jentene spesielt og de unge generelt er ikke vant til å ta egne valg. Selv om de
har mulighet vet de ikke hvordan da de aldri har gjort det. Slik det fremgår av historien
over nytter det å snakke, men for at de skal makte det må de bli bevisst sine egne
rettigheter og sitt eget handlingsrom. En av de unge uttalte:
“Våre familier spør ikke oss hva vi mener – de sier hva vi skal gjøre”.
Forskning viser at man kan oppnå normalisering av en unormal situasjon gjennom
empowerment-baserte tiltak (Valenta m.fl 2010). Et eksempel på et empowerment-
basert tiltak kan være FLEXid, som arrangeres av Røde Kors. Målet med FLEXid er blant
annet å bevisstgjøre unge på utfordringer knyttet til å være minoritet og skape trygghet