Basic HTML Version
78
“Jeg var veldig lojal og forsøkte å gjøre foreldrene mine fornøyd… jeg var bare
veldig lydig og lojal. Jeg hadde ikke egne meninger (…) Det var så merkelig… jeg kan
ikke tro at jeg ikke hadde egne meninger. Men det hadde jeg ikke!”
Når man blir trukket mellom ulike hensyn har man et etisk dilemma sies det.
Ikke overraskende hadde alle de unge vi snakket med stått ovenfor betydelige etiske
dilemma og vi fant også slike betraktninger i det øvrige materialet. Som vist i kapitlene
foran møter ungdommene mange dilemmaer i forhold til hva de skal gjøre når de
utsettes for ekstrem kontroll. Flere av de ansatte vi intervjuet problematiserte også
dette, og sa at det var noe av det vanskeligste å forholde seg til for ungdommene. Det
store valget for mange er om de skal ta mest hensyn til seg selv og velge å bryte med
familien, eller om de skal la hensynet til familien komme foran egne behov. Sitatene
under tydeliggjør dilemmaer som er typiske for de ungdommene vi snakket med:
“Jeg er fortsatt glad i pappa, selv om han har gjort det han har gjort!”
“Mamma har født meg – jeg er hennes eneste datter – jeg klarte ikke å gå”.
Det ligger også en omsorgsdimensjon som går som en rød tråd gjennom dette
materialet. Redsel for at søsken skal utsettes for straff kan føre til at en selv utfører
ekstrem kontroll og de unge viser stor omsorg for foreldre og familien. Noen av
ungdommene som har brutt med familien holder likevel kontakt med yngre søsken for å
forsikre seg om at de har det bra. En jente fortalte at hun av og til ringte hjem bare for å
høre sin mors stemme og for at moren skulle vite at hun hadde det bra. Selv om ingen av
dem sa noe visste hun at moren visste det var henne og at det var et signal om at alt var
bra. Barns utøvelse av omsorg for andre familiemedlemmer er lite synlig i det norske
samfunn, hvor omsorg for barn tradisjonelt er knyttet til foreldrerollen (Haugen 2007b).
Dette er et tema som burde utdypes videre, særlig i forhold til familiens betydning.
6.2.1
Familiens betydning
Flere fagmiljø peker på forholdet mellom en individualistisk og en kollektivistisk
familiestruktur (Bredal 2006; Prieur 2004). Mange av de unge som utsettes for
æresrelatert ekstrem kontroll uttrykte at det å stå opp mot familien som regel er
synonymt med å bryte med familien. For mange vil det være eneste mulighet. Dette er
naturlig nok et vanskelig valg for mange og en av minoritetsrådgiverne uttalte:
“Hvis de mister familien har de ingen!”
Ungdommene har ofte store deler av sitt nettverk nettopp i familien, og ved å bryte med
familien blir de stående alene. Sosial støtte er viktig for alle mennesker, og man henter
sosial støtte fra ulike personer i forhold til behov man har. Gjennom å ha lite nettverk er
man i en sårbar posisjon med tanke på tilgang til sosial støtte. Sosial støtte som
forskningsbegrep ble sentralt på 70- tallet (Dalgard et al.1995; Fyrand 2005), og