Basic HTML Version
76
æresrelatert kontroll. I disse sakene er det ofte ikke til barnets beste at foreldrene blir
informert om saken. Dette er en utfordring i forhold til å balansere hensynet til norsk lov
og barn og unges krav om beskyttelse. Prinsippet om respekt for barnets syn (artikkel
12) er også en av barnekonvensjonens fire grunnprinsipper (Haugli, 2008:46). I dag skal
barn fra 7 år
25
bli hørt i saker som angår dem selv og de
skal
få si sin mening før det tas
avgjørelser om personlige forhold. Lovteksten understreker også at når barnet er fylt 12
år skal det legges vekt på hva barnet selv mener
26
.
Videre er artikkel 16 om at barn har rett til privatliv, og artikkel 31 om at barnet skal ha
fritid, tid til å leke og lov til å delta i forskjellige aktiviteter eksempler på artikler som
kunne vært brukt mer aktivt i arbeidet med æresrelatert ekstrem kontroll. Samt i
integreringsarbeidet generelt.
På tross av fokuset på barns rettigheter og inkorporering av barnekonvensjonen viser
gjennomgangen i de foregående kapitlene at unge som blir utsatt for æresrelatert
ekstrem kontroll krenkes på en måte som bryter med de fire grunnleggende prinsippene
i barnekonvensjonen. Artikkel 42-54 i barnekonvensjonen sier at staten på forskjellige
måter skal sørge for at alle barn og voksne får kjennskap til Konvensjonen om Barns
Rettigheter, og at den blir respektert og overholdt. Her er det store utfordringer knyttet
til minoritetsfamilier slik vi har presentert det i de foregående kapitlene, og det er en
utfordring for Norge som nasjon og for alle som arbeider med å sørge for barn og unges
rettigheter å ivareta dette arbeidet.
I departementets rundskriv ‘Deltakelse og innflytelse fra barn og ungdom’ (BLD 2006)
står det innledningsvis at ‘Barn og unge har rett til å bli sett, få si sin meining og bli hørt
– både i familien, i barnehage og skole, i fritidstilbud, i nærmiljø og i lokalsamfunn’
(op.cit. s 5). I rundskrivet utdypes det hvordan barn og unge må sees på som en ressurs
og hvordan deres meninger skal fremheves i alle instanser. I et land og en tid hvor
forhandlingsfamilien står sentralt (Haugen 2007a) forstår vi det slik at det tas for gitt at
barn høres i familien, derfor er ikke deres rettigheter i forhold til det utdypet nærmere i
rundskrivet. I vårt materiale ser vi imidlertid at det er i familien krenkelsen og
begrensingen av barn og unges handlingsrom kanskje er tydeligst. Vi understreker
derfor betydning av tiltak som retter seg mot barn og unges rett til å høres i familien.
Flere av de skoleansatte understreker viktigheten av å informere både foreldre og
ungdommer om norsk lov og rett. Noen av ungdommene understreker også den
overordnede betydningen av norsk lov:
25
Prinsippet om barns uttalerett ble styrket i norsk lov (se Barneloven §31) ved lovendring iverksatt 1. april 2004,
hvor aldersgrensen ble senket fra 12 til 7 år.
26
For videre redegjørelse, se for eksempel Ot.prp. nr 45 2002-2003, kpt. 5, Synliggjøring av barnekonvensjonen
artikkel 12 – respekt for barnets synspunkter.