Basic HTML Version
75
6. Utfordringer og dilemmaer
Gjennom arbeidet med prosjektet har vi sett at æresrelatert ekstrem kontroll kan
komme til uttrykk på forskjellige måter. Det er ulike meninger om hva det handler om og
fenomenet beskrives forskjellig avhengig av hvem sin forståelse og hvilket perspektiv en
legger til grunn. Vi har argumentert for at æresrelatert ekstrem kontroll først og fremst
må forstås som en prosess, mer enn et bestemt fenomen. En prosess som kan ta mange
veier og ha ulike konsekvenser for de involverte. For noen er det en periode med streng
kontroll, men som senere avtar ved at man får en form for dialog og konfliktløsning. For
andre er dette begynnelsen på en prosess som ender i tvangsekteskap og utstrakt bruk
av vold og trakassering. Med bakgrunn i empirien foran ønsker vi i dette kapitlet å
diskutere hvordan mer generelle tiltak eller fokus kan være viktig i arbeidet med bedre
å kunne se og bistå unge som er utsatt for æresrelatert ekstrem kontroll. I det følgende
vil vi fokusere på utfordringer og dilemmaer i forhold til å fremheve barns rettigheter,
empowerment tenkning, og gjensidig kulturutveksling.
6.1 Betydningen av Barnekonvensjonen og norsk lov
I FNs konvensjon om barns rettigheter er fire artikler fremhevet som generelle
prinsipper
22
for hele konvensjonen: artikkel 2 om ikke diskriminering, artikkel 3 om
barnets beste, artikkel 6 om barnets rett til liv og utvikling, og artikkel 12 om barns rett
til å bli hørt (Smith, 2008:17). Historisk og i internasjonal sammenheng har Norge vært
tidlig ute med å lovfeste barns rettigheter (Schrumpf, 2007), og prinsippet om barnets
beste og barns rett til å høres har vært elementer i norsk lov lenge før
barnekonvensjonen ble ratifisert i 1991. Samtidig ble både artikkel 3 om barnets beste
og artikkel 12 om barns rett til å høres ytterligere tydeliggjort ved at konvensjonen ble
inkorporert (tatt direkte inn i norsk lov) gjennom menneskerettsloven i 2003
(Sandberg, 2010). Som en følge av inkorporeringen ble det foretatt endringer i en rekke
andre lover nettopp for å synliggjøre barnekonvensjonens bestemmelser. I følge Lucy
Smith (2008) har konvensjonen per i dag en meget sterk stilling i norsk rett.
Barnets beste er barnekonvensjonens mest sentrale begrep, og skal være
’et
grunnleggende hensyn ved alle tiltak som gjelder barn’
(Haugli 2008:46). Da lovverket i
Norge ble reformert for noen år tilbake gikk det fram at Barne- og familiedepartementet
fant det vanskelig å definere ’barnets beste’ i loven. Departementet formulerte at
’barnets beste bør bero på ’en konkret individuell vurdering i hver sak’
(Ot.prp.nr. 29
2002-2003:28)
23
. Barnets beste er også et viktig prinsipp i barnevernets arbeid og
hensynet til barnets beste er definert i § 4-1
24
. Som vi har vist, spesielt i kapittel 5, er det
utfordrende for barnevernet å ivareta barnets beste når det meldes om mistanke om
22
Dette er fremhevet i Generelle kommentarer nr, 5 “General Measures of imlementation” (se for øvrig Smith, 2008).
23
Se også NOU 2008:9.
24
Lov om barneverntjenester av 1992