Basic HTML Version
63
Tabell 5.3 Kvaliteten i samarbeidet med skolen (prosent).
Hvordan vil du karakterisere kvaliteten i ditt
samarbeid med følgende aktører i arbeidet med
æresrelatert ekstrem kontroll - Skole
Ikke
aktuelt
Dårlig/Svært
dårlig kvalitet
Både
og
God/svært
god kvalitet
(n)
Politi
(17)
-
(50)
(33)
(6)
Barnevern
10
4
31
55
(42)
Skole
28
3
24
45
(93)
Total
22
3
27
48
(141)
Fordelingen viser at mange av de ansatte i barnevernet opplever god kvalitet i
samarbeidet med skole, men at nesten en tredjedel vurderer samarbeidet som både og.
Tilsvarende finner vi for de skoleansatte. Mens majoriteten synes det er godt samarbeid
mellom skolene, er det om lag en av fire som mener dette er både og. Det betyr at det er
et forbedringspotensial. I den grad det ble tatt opp i det kvalitative materialet handlet de
typiske historiene om at man i en travel hverdag ikke har mye tid og krefter igjen til å
pleie og følge opp samarbeid med andre skoler. I noen tilfeller ble det også uttrykt
frustrasjon i forhold til samarbeidet skoler imellom, som er tydelig illustrert i historien
fra en av lærerne under:
“Vi hadde en jente her på 16 år som begynte på 1.trinn. Hun snakket godt norsk, var
flink og lærte fort. Etter hvert fikk hun utagerende oppførsel og hun avreagerte på
skolen. Jeg fulgte henne opp og etter hvert åpnet hun seg litt og litt. Hun fortalte om
en streng far og en dag knakk hun sammen i en time på skolen og løp gråtende ut.
Læreren sprang etter henne og trøstet henne og snakket med henne. Eleven fortalte
da om ekstrem kontroll og vold og hun viste frem merker etter slag. Hun fortalte
også at hun av og til flyktet fra far. Sosialrådgiver og minoritetsrådgiver ble koblet
inn. Jenta nektet kontakt med barnevernet da hun hadde dårlig erfaring med dem
fra før. Etter en stund ble jenta flyttet til en annen skole uten at det var noen
informasjonsutveksling. Hva skjedde med henne? Jeg vet ikke. Jeg fikk etter en stund
en henvendelse fra en ny skole og ble bedt om å lage en rapport på jenta. Jeg jobbet
virkelig med rapporten. Jeg dokumenterte hendelser, fant datoer, brukte mange
timer og kvelder og sendte rapporten. Så tenkte jeg: Nå har jeg sendt en rapport ut i
det store intet!! Dette er det mest frustrerende med jobben: Vi vet ikke hva som skjer
etterpå. Hjalp det? Gjorde jeg det riktige? Hva er lurt å gjøre neste gang?”
Flere av informantene uttrykte frustrasjoner over at de ikke vet hva som skjer når de
sender en sak fra seg. I historien over handlet det om tilbakemelding fra en annen skole,
men det typiske i vårt datamateriale er at mangel på tilbakemelding gikk igjen i forhold
til samarbeid med barnevernet.