Basic HTML Version
60
En norskfødt jente med utenlandsk opprinnelse starter første året på videregående
skole. Hun er skoleflink, har venner, er glad og fornøyd. I løpet av høstsemesteret
blir hun imidlertid passiv, får høyt fravær, de gode karakterene ramler ned mot
stryk, og hun blir trist og innesluttet. I noen av historiene blir denne jenta fanget
opp av en lærer, en rådgiver eller helsesøster, eller en annen person tilknyttet
skolen. Felles for de ‘gode fortellingene’ er at ungdommen får tillit til denne
personen, føler seg ivaretatt og tør etter hvert å dele sin historie. Som regel fortelles
det om æresrelatert ekstrem kontroll som har eskalert det siste semesteret, ofte med
innslag av fysisk vold og planer for giftemål neste sommer. Denne ungdommen får
hjelp.
I noen tilfeller blir foreldre innkalt og man starter en dialog. I andre tilfeller blir
hun tilbudt en annen type hjelp som kan ende med at hun får offentlig støtte (både
økonomisk og praktisk) til å starte et ‘nytt’ liv på egenhånd. I noen tilfeller brytes
kontakten med familien, i andre tilfeller kan denne opprettholdes, ofte under
politibeskyttelse den første tiden. Noen beholder også kontakt med en eller to nære
slektninger, for eksempel en søster eller en bror, i all hemmelighet. Av de
ungdommene vi har snakket med er de fleste godt fornøyd med det offentlige
hjelpeapparatet, men de som har flyttet savner kontakten med familien sin.
Vi har tidligere vist at de ulike instansene har ulik praksis for hvordan de jobber med
saker som omhandler ekstrem kontroll. Hvordan politiet møter en sak i forhold til
barnevern og skole vil naturlig nok være ulikt, men i tillegg finner vi at det er variasjoner
mellom ulike skoler, barneverntjenester og politistasjoner. I tillegg til forskjeller mellom
instansene er det også forskjeller innad i hver tjeneste.
5.1 Hva gjøres ved mistanke?
Et viktig spørsmål i prosjektet var å undersøke hvorvidt saker med mistanke om
æresrelatert ekstrem kontroll meldes til politi eller barnevern, eller om ansatte på
skolen blir sittende med dette ansvaret alene. Det har vært fokusert mye på
meldeplikten til barnevernet og det kom frem gjennom intervjuene at det varierer hva
som gjøres ved mistanke om ekstrem kontroll, noe vi også diskuterte kort i kapittel 4.
For å få svar på hva som gjøres ved mistanke om ekstrem kontroll spurte vi
respondentene hva de gjorde i slike tilfeller
17
.
17
Her var det mulig å krysse av på flere alternativer. Se tabell 4.4 for flere detaljer knyttet til figuren.