Basic HTML Version
51
minoritetsrådgiverne innkaller ungdommen til samtale i de sakene der man mistenker
at ekstrem kontroll forekommer.
Ordningen med minoritetsrådgivere i skolen er en midlertidig ordning som i
utgangspunktet skulle vare frem til 1.januar 2012I. Det siste halve året har vært planlagt
brukt til implementering og forankring i skolen med tanke på arbeidet
minoritetsrådgiver har utført siden oppstarten. I vårt datamateriale formidler de
skoleansatte at de er usikre på om de kommer til å klare å holde fokus på temaet dersom
minoritetsrådgiveren slutter. Flere opplever at det er behov for at det fortsatt er noen
som holder et overordnet fokus på temaet og som innehar en spesiell kompetanse på
området. I tillegg handler det om at minoritetsrådgiveren har
tid
til å ta samtalene med
de unge når det er behov for det. Både lærere og rådgivere på skolen har undervisning
og andre oppgaver som gjør at dagene deres er fulle, og det blir vanskelig å ta en samtale
på sparket. Minoritetsrådgiveren derimot har større fleksibilitet til å stille opp når
situasjonen tilsier at det er nødvendig. I tillegg fremholdes det som svært positivt at
minoritetsrådgiver er tilgjengelig utenom skoletid og har en utvidet rolle i forhold til de
som kun er ansvarlig for det som omhandler skolehverdagen.
En av de skoleansatte forteller om et samarbeid med minoritetsrådgiver som fungerer
“utmerket”, og om hvordan minoritetsrådgiveren helt klart er en ressurs for skolen:
“Jeg skjønner ikke hvordan skolen skulle klart seg uten minoritetsrådgiver. Hun er
ekstremt flink. Hun har et stort nettverk og hun er alltid tilgjengelig… og det er
kjempeviktig for vi andre kan være opptatt med undervisning og ikke ha mulighet
til å svare på den sms’en akkurat der og da”.
Hvorvidt ordningen med minoritetsrådgivere skal videreføres i dagens form er
imidlertid et annet spørsmål. Her er det delte meninger. Det er enighet blant mange av
informantene om at det vil bli vanskelig for skolen å opprettholde samme fokus og
arbeidsoppgaver som minoritetsrådgiveren innehar. Samtidig kommer det frem at
ordningen med minoritetsrådgiver kan være en “sovepute” som gjør at kunnskapen og
arbeidet ikke implementeres i skolen, men blir et område på siden av det skolen jobber
med. Minoritetsrådgiveren har en annen arbeidsgiver enn de andre på skolen, noe som
gjør at de ofte blir lite integrert i skolens helhetlige organisering. Dette var et
fokusområde både blant minoritetsrådgivere og skoleansatte, og en av de skoleansatte
uttrykte:
“Det er vanskelig når minoritetsrådgiveren har en annen arbeidsgiver… skolen får
ikke det eierforholdet til det”.