Basic HTML Version
52
Gjennom undersøkelsen fremkommer det at denne måten å organisere ordningen på
også medfører at noen av minoritetsrådgiverne føler at de i stor grad er alene med
arbeidet. Minoritetsrådgiverne jobber med sensitive og komplekse saker, og å føle at
man har støtte fra andre er svært viktig for at man skal holde ut i en slik jobb. Noe som
illustreres i følgende sitat:
“Det er veldig ensomme stillinger og vi får ingen oppfølging. Det er ingen som spør
hvordan det går med meg”.
I tillegg til å bidra til kompetanseheving av ansatte har noen minoritetsrådgivere vært
inne i klassene og informert om tvangsekteskap eller hatt dette som tema i for eksempel
samfunnsfag. Det er store uenigheter om hvordan man skal fronte
minoritetsrådgiverens rolle og flere er opptatt av at det å ta kontakt med
minoritetsrådgiver kan virke stigmatiserende. Dette kan oppleves som en vanskelig
balansegang og en av våre informanter uttalte:
“Det er bare de minoritetsspråklige som må gå dit mens alle kan gå til
sosialrådgiver”.
På enkelte skoler har de valgt å organisere det noe annerledes ved at minoritetsrådgiver
er mer synlig i miljøet. Han/hun snakker med ungdommene og bygger tillit til elevene
utenom en til en-samtaler. Her avvises ingen når de tar kontakt med minoritetsrådgiver,
men hovedfokus ligger fortsatt på de minoritetsspråklige elevene. En av informantene
sa:
“Hovedutgangspunktet er at de minoritetsspråklige er på lik linje med de andre,
samtidig er det viktig å ha en nøkkelperson som har fokus på denne gruppen
spesielt og holder det varmt”
.
I arbeidet med æresrelatert ekstrem kontroll er det, som vist tidligere, vanlig at lærere
henviser de unge til minoritetsrådgiveren på skolen. En sentral del av
minoritetsrådgiverens arbeid er å bygge gode relasjoner til de unge og av at de unge skal
få tillit til dem. Dette er viktig ikke minst i forhold til å bringe sakene videre.
4.5.1 Om å bringe saken videre
Å bygge relasjoner og tillit er viktig i forhold til å gi de unge rom til å snakke og for å få
samtykke til å henvise til andre instanser. Samtykke er noe minoritetsrådgiverne
snakker mye om, og noen sier at de
skal
ha samtykke før de henviser videre. Bakgrunnen
for dette er at ingen instanser vil komme noen vei uten at ungdommen selv er
interessert i å ta i mot hjelp. I tillegg er det viktig at den unge har en “alliert”, som ofte er
minoritetsrådgiveren, og det vil være et svik om denne tilliten brytes.