Basic HTML Version
50
Det å bruke tolk er et ansvar man har som offentlig ansatt, men tjenesteapparatets bruk
av tolk har vist seg å være veldig varierende (IMDi 2007, 2008; Sørheim 2008). Gjensidig
forståelse, og bruk av tolk når det er nødvendig, vil være essensielt dersom man skal
opparbeide et godt skole-hjem samarbeid og dersom gjensidig kulturutveksling skal
være mulig.
4.5 Minoritetsrådgiverens rolle og arbeid
I samarbeidet mellom hjem og skole har minoritetsrådgiverne ofte hatt en sentral rolle
ved at de har deltatt på møter sammen med foreldre. I tilfeller hvor man konkluderer
med at ungdommen blir utsatt for ekstrem kontroll begrenses ofte lærerens rolle. I noen
tilfeller følger rådgivere opp, og i noen tilfeller sitter skolen i en eventuell ansvarsgruppe
rundt ungdommen, men i stor grad overføres arbeidet med familien til andre etater
og/eller minoritetsrådgiver. Dette handler om læreres ressurser, tid og mulighet til å
“holde i saken” og om hva som ligger innenfor skolens ansvarsområde. I det følgende
skal vi se nærmere på minoritetsrådgivers arbeid.
Minoritetsrådgiverne har hatt en sentral rolle i arbeidet mot æresrelatert ekstrem
kontroll og tvangsekteskap siden 2008. De skal arbeide med å forebygge tvangsekteskap
og det er et mål at det skal arbeides både individ- og systemrettet. Våre data viser at
minoritetsrådgivers tilstedeværelse har ført til økt fokus på tvangsekteskap og
nærliggende temaer i skolen og de har bidratt til økt kunnskap i skolen. Flere oppgir at
minoritetsrådgiveren på skolen har gitt informasjon og spredt kunnskap om temaet, og
noen sa at fokuset på ekstrem kontroll og tvangsekteskap først ble reelt etter at
minoritetsrådgiveren ble ansatt. Minoritetsrådgiverne har jobbet ulikt i forhold til å spre
informasjon, men de fleste har arrangert kurs/seminar for de ansatte på den skolen de
har hatt tilholdssted. Noen har i tillegg arrangert større seminarer og invitert inn andre
etater. Hvor mye kunnskap som har blitt formidlet varierer noe fra skole til skole, og det
ser ut til å handle om skolens fokus på problematikken, lærernes interesse og
minoritetsrådgivernes måte å arbeide på.
Når det kommer til hva man gjør ved mistanke om at unge utsettes for ekstrem kontroll
,
har vi gjennom data fra intervjuene sett at minoritetsrådgiverne har hatt en sentral
rolle
15
. Mange av de skoleansatte vi har intervjuet sier at de ofte har henvist
ungdommen videre til minoritetsrådgiveren og at han/hun har fulgt opp saken videre.
Flere av minoritetsrådgiverne vi har snakket med sier at det første de gjør ved mistanke
er at de drøfter saken anonymt med andre instanser, for eksempel politi og barnevern. I
drøftingen vurderes det om man skal gå videre inn i saken eller ikke, og eventuelt
hvordan man skal gå frem videre. Det fremkommer gjennom intervjuene at
15
Siden vi har hatt fokus på skoler hvor det har vært ansatt minoritetsrådgivere, vil dette være naturlig.
Hvordan saksgangen er på andre skoler har vi imidlertid lite kjennskap til.