Basic HTML Version
49
Slik kan man skape en personlig relasjon mellom foreldre og skole. Flere av de
skoleansatte understreket betydningen av dette:
“Det å etablere en foreldrerelasjon før problemene kommer – det er gull verdt!”
Videre var de ansatte og ungdommene opptatt av at man burde lage arenaer for felles
kulturutveksling. Sitatene under er fra to forskjellige ungdommer:
“Man burde ha foreldremøter for bare utenlandske foreldre der man snakker om og
forklarer om hva norsk kultur er. Våre foreldre sitter hjemme og lager seg
forestillinger som ikke stemmer. Det er som å skrive under på et papir du ikke vet
hva er! Våre foreldre må få info om normale forventninger”.
“Foreldre burde få kurs i hva som forventes i norsk kultur – da ville det bli enklere
for dem å forså sine barn
”.
Det legges vekt på at man må trekke inn foreldregruppa sånn at de blir kjent med andre,
innvandrerforeldre må integreres i foreldregruppa gjennom foreldremøter, FAU, osv.
Jevnlig kontakt med foreldre og god informasjon kan også bidra til at foreldrene får mer
innblikk i hva som skal skje og på denne måten kan man unngå noen misforståelser.
Pierre Bourdieu bruker begrepene ”doxa” eller ”habitus” for å beskrive det som blir tatt for
gitt og sier at habitus er den implisitte kulturelle kunnskapen vi internaliserer gjennom det
dagliglivet vi lever (Eriksen og Sørheim 2006)
Det er viktig å være bevisst på at
informasjon man tar for gitt at “alle” vet, ikke nødvendigvis trenger å være det. Dette
krever god informasjon, noe følgende
sitat illustrerer:
“I noen tilfeller kan det å trygge foreldrene på situasjoner som for eksempel
klasseturer gjøre at barna får delta på mer/får mer spillerom. Det er ikke alltid det
handler om ære, noen ganger handler det om kunnskap. For eksempel må de få vite
at det er voksne med på turen, at gutter og jenter sover atskilt osv.”
Når man gir informasjon er det viktig å være bevisst på bruk av tolk i samtalene. Dette
bidrar til gjensidig forståelse og øker sjansen for å få tak i nyanser i samtalen. Mange
kommunikasjonsutfordringer i møte mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige
kan imøtekommes ved bruk av tolk (Söderström, Kittelsaa og Berg 2011). Det er også
viktig at de unge ikke blir brukt som tolker. En av informantene vi snakket med sa:
“Mange barn blir tolk for sine foreldre i møter med skole og hjelpeapparat. Vi har
egentlig ingen kontroll på hva de sier”.