Basic HTML Version
46
og når man bør fortelle foreldre for eksempel om fravær. Dette understreker ytterligere
betydningen av at ansatte er informert om og gjort kjent med typiske faresignaler i
forbindelse med æresrelatert ekstrem kontroll og hvilke elever det gjelder. Det
sistnevnte er en utfordring ved store skoler og understreker behovet for samarbeid, noe
vi vil diskutere i neste kapittel.
Fra de unges ståsted forteller enkelte om skole-hjem samarbeid som ikke fungerer etter
hensikten, som illustrert i eksemplet under:
“Når de fra skolen snakker med far, så oppfører han seg helt annerledes. De tror han
har forstått det… far sier ja ja ja og jatter med… han er en helt annen person og
fremstår SÅ hyggelig. Så går han hjem og slår”.
Sitatet er fra ei jente som er utsatt for æresrelatert ekstrem kontroll og som har en
dialog med minoritetsrådgiver og andre skoleansatte om problematikken. Planen er at
hun skal giftes bort i hjemlandet til sommeren. Eksemplet viser til kompleksiteten i
problematikken og at skolen har et begrenset handlingsrom. Da vi spør hvordan man
kan unngå slike misforståelser legger hun vekt på kontinuerlig dialog. Hun understreker
viktigheten av at lærer snakker med eleven ofte:
“Da kan lærer bli overbevist om at eleven snakker sant. Det er kjempeviktig at elev
og lærer har utstrakt kontakt, og ofte. Jeg var 17 år, de skulle høre på meg! (…) De
bør høre på eleven uansett”.
I dette eksemplet ble offentlig hjelpeapparat koblet inn, uten at saken var avklart på det
tidspunktet vi var i kontakt med jenta. I et annet tilfelle forteller ei jente om ekstrem
kontroll og flere voldelige episoder. Hun fikk til slutt hjelp til å forlate hjemmet. Jenta
gikk mange runder før hun fikk hjelp til å flytte. Den avgjørende hjelpen fikk hun av en
minoritetsrådgiver som ikke var tilknyttet hennes egen skole, men som hun fikk tips om
via en bekjent. Hun forteller at læreren ved den skolen hun var elev ble informert om
situasjonen hennes, men at det ikke hjalp:
“Mine foreldre kom til skolen, de snakket så fint med læreren og læreren trodde på
dem ((…)) Jeg vil bare si at en lærer må tro på eleven uansett hva eleven forteller!
For læreren kan ikke vite hva som skjer i hjemmet. Mine foreldre løy hele tiden for
læreren, men han valgte å tro på dem og ikke på meg”.
Når det gjelder dialogen med foreldre var det flere av de unge vi snakket med som
understreket lignende utfordringer. Det har de siste årene vært et økende fokus på barn
og unges rettigheter og synet på barn som medborgere (Kjørholt 2010). Spesielt har det
vært fremhevet i skolesammenheng. På tross av at barn i økende grad formelt har fått