Basic HTML Version
44
For at lærere og skoleansatte skal oppdage slike tilfeller er det viktig med bred
kunnskap. Flere av minoritetsrådgiverne har holdt seminarer og fagdager om temaet.
Hvorvidt skolene opplever at minoritetsrådgiveren har formidlet mye kunnskap er noe
varierende, men det kommer tydelig frem gjennom undersøkelsen at det er mange som
føler behov for
mer
kunnskap til tross for satsningen som har vært på temaet de siste
årene. Det å ha god kompetanse kan også bidra til å vite hva man skal gjøre og hvem
man skal kontakte når man får slike saker. Behovet for mer kompetanse blant de
skoleansatte kommer også tydelig fram i intervjuene med de unge.
4.3 De unges erfaringer med skolen og skoleansatte
De unge vi snakket med hadde i stor grad gode erfaringer med skoleansatte og mange av
dem hadde fått konkret hjelp gjennom skolens hjelpeapparat eller ved at skolen
kontaktet andre instanser. Samtidig viser gjennomgangen av intervjuene, slik det også
ble understreket i det kvantitative materialet, at behovet for kompetanseheving og
gjensidig informasjonsutveksling er stort. Innledningsvis skal vi si litt om hvordan de
unge opplever å bli møtt i skolen før vi sier noe om betydning av informasjon generelt.
Selv om skolen skal være en trygg arena der unge skal føle at de kan søke hjelp, oppleves
det som vanskelig å søke hjelp i forhold til denne problematikken. En av de unge uttalte:
“Jeg hadde aldri kommet til å søke hjelp på skolen, rett og slett fordi jeg ikke
hadde turt”.
Sitatet viser det flere av de unge vi snakket med fortalte: at det i første omgang hadde
vært uaktuelt for dem å søke hjelp. I forlengelsen av dette er det interessant å se på hva
det var som fikk dem til å forandre mening eller til å søke hjelp hos skolen likevel. Noen
var blitt innkalt til en samtale fordi ansatte ved skolen (som regel kontaktlærer) hadde
lagt merke til at ungdommen endret oppførsel, ble mindre oppmerksom på skolen, fikk
høyt fravær og/eller dårligere karakterer. Et viktig poeng er at det ofte må en mild tvang
til. Mange unge synes denne problematikken er så vanskelig at de ikke tør å spørre om
hjelp, eller de tar kontakt uten å fortelle det de egentlig kom for. Det er altså viktig å
understreke at det ofte ikke holder med én samtale, man må ha flere samtaler for å
nærme seg denne typen problematikk. Ei jente, som ved flere anledninger hadde vært til
samtale med kontaktlærer forteller:
“På VG2 så ble alt verre. Igjen ble jeg kalt inn til kontaktlærer. Jeg ble spurt om
forskjellige ting og om alt var bra hjemme. Alt er bra, sa jeg,s for dette var jo
mellom meg og min familie. Så jeg nektet på alt. Men på veg ut knakk jeg sammen
og fortalte alt. Jeg tror info er viktig… og det hjelper å snakke”.