Basic HTML Version
42
I surveyen stilte vi spørsmål i forhold til hva man gjorde sist man hadde mistanke om
ekstrem kontroll. Tabellen nedenfor viser fordeling for de tre etatene, hvor svar fra
skoleansatte er uthevet.
Tabell 4.4 Hva gjorde du sist du hadde mistanke om ekstrem kontroll? Fordelt på etat (prosent).
Hva gjorde du sist du hadde mistanke om
ekstrem kontroll?
Politi
Barnevern
Skole
Totalt
Har ikke hatt mistanke om ekstrem kontroll
8 (1)
16 (9)
26 (36)
22 (47)
Så an saken en tid
0 (0)
3 (2)
9 (13)
7 (15)
Kalte inn ungdom til samtale
25 (3)
33 (19)
17 (24)
24 (51)
Kalte inn foreldre til samtale
17 (2)
22 (13)
4 (5)
10 (21)
Tok opp mistanken med nærmeste leder
8 (1)
53 (31)
21 (29)
31 (65)
Diskuterte med kollegaene mine
25 (3)
40 (23)
28 (39)
34 (72)
Undersøkte forholdene rundt saken først
50 (6)
24 (14)
14 (19)
22 (47)
Kontaktet annen instans/etat
33 (4)
43 (25)
21 (30)
31 (66)
(n)
(12)
(58)
(141)
(211)
Som vist i tabellen er det en større andel skoleansatte enn ansatte i barnevern og politi
som ikke har hatt mistanke om ekstrem kontroll. Tilsvarende er det også en større andel
skoleansatte enn øvrige ansatte som velger å se an saken en tid. Resultatene viser videre
at skoleansatte i mindre grad enn ansatte i politi og barnevern kalte inn ungdom
og/eller foreldre til samtale. Tidligere studier viser at lærere generelt finner det
vanskelig å snakke med barn om mistanker om overgrep (Høghjelle 2000; Øverlien og
Sogn 2007), og det er rimelig å anta at dette også er gjeldende for lærere i videregående
skole. Øverlien og Sogn (2007) legger vekt på at lærere mangler kunnskap og
handlingskompetanse for å ha trygghet nok til å handle. Med handlingskompetanse
menes at man skal kunne snakke med barnet eller ungdommen og samtidig vite hvordan
man kan bringe saken videre til hjelpeapparatet. Dessuten viser tidligere forskning at
terskelen for å sette i gang tiltak kan være betraktelig høyere når problematikken dreier
seg om barn og unge med minoritetsbakgrunn. Mange kvier seg for å intervenere i
redsel for å blande seg inn i familiens indre anliggende eller for å bli oppfattet som
etnosentriske. Balansegangen mellom å ta for mye og for lite hensyn til kultur blir av
mange oppfattet som vanskelig (Thorshaug, Svendsen og Berg 2010).
I de kvalitative intervjuene kommer det frem at det er få faste møtepunkt/forum for
drøfting av denne tematikken hvor lærerne er inkludert, men at det er vanlig å ta opp
eventuell bekymring/mistanke på faste møter som lærerne har (ofte ukentlig). Dette
samsvarer, som vi ser over, med resultatene fra breddeundersøkelsen.