Basic HTML Version
37
daglige vil være vanskelig å oppdage unge som utsettes for ekstrem kontroll. Det
kommer også frem i vår undersøkelse at årsakene til vanskelighetene med å oppdage
dette er at man opplever signalene som vage og vanskelige å få tak på. Som regel ser
man ikke kontrollen, men man kan fange opp at noe er galt ved å se økning i fravær,
opplevelse av mistilpasning og fall i karakterer. Vi kjenner også til fra annen litteratur at
skoletilpasning er et viktig mål på atferdsmessig, emosjonell, kognitiv og skolefaglig
kompetanse (Kvello 2010). Spørsmålet er hvordan man kan etablere kunnskap som gjør
at man blir flinkere til å koble manglende tilpasning i skolen til eventuelle vanskelige
hjemmeforhold, og videre tenke seg at det kan dreie seg om æresrelatert ekstrem
kontroll. Ved hjelp av kunnskap om problematikken kan man for eksempel bli bedre til å
se etter signaler som at elever blir kjørt og hentet til skolen, at de er lite/aldri ute blant
venner på fritiden, at noen i familien stikker innom skolen jevnlig og lignende. Det
etterspørres bedre kartleggingsverktøy da de man har i dag i stor grad retter seg mot
politi og konfliktråd.
3)
Tiltak, veiledning og metoder
Den tredje kategorien handler om tiltak, veiledning og metoder. I tillegg til kunnskap
som gjør at man blir bedre til å fange opp, er det altså behov for kunnskap om hvordan
man kan bistå. Flere oppgir at de ønsker mer konkret veiledning og tydelighet i forhold
til hva de skal gjøre når de oppdager at noen usettes for ekstrem kontroll, hvordan de
skal jobbe i slike saker og hvilke konkrete tiltak som kan iverksettes i forhold til
forebygging. Med tanke på konkrete arbeidsmetoder etterspørres metoder for å skape
god dialog til tross for et vanskelig tema. Det etterspørres også kunnskap om hvordan
man kan tilnærme seg problematikken uten at det går ut over familiemedlemmene.
3.5 Oppsummerende refleksjoner og anbefalinger
Vi har i dette kapitlet sett at begrepsbruk og definisjoner på æresrelatert ekstrem
kontroll varierer. Noe handler om kompleksiteten i begrepet, mens det i andre tilfeller
handler om refleksjoner rundt hvordan begrepet oppfattes i møte med den enkelte.
Noen mener at det å ha med æresbegrepet er nødvendig for å illustrere hva det handler
om, mens andre igjen mener at dette bidrar til å stigmatisere og sette merkelapp på noe
som kan handle om så mye mer enn bare ære. Det ser altså ut til at det å inkludere
æresbegrepet kan være nyttig for å beskrive hva man snakker om på et faglig og
overordnet nivå, men at det ikke fungerer like godt når man skal bruke det i praksis.
Uklarheten rundt begrepsbruk gjør at det synes hensiktsmessig å få en felles betegnelse
på dette fenomenet nasjonalt og internasjonalt. Også Lynggard (2010) skriver at uklare
begreper og definisjoner har ført til at forskning på dette området har vært utfordrende.
Vi ser at det både for kunnskapssøkende praktikere og forskere på leting etter
tilstandsoppdateringer på forskningsområdet vil være nyttig med felles begrepsbruk.