Basic HTML Version
35
og gråt. Foreldrene synes dette var en normal reaksjon, da det er trist å flytte
hjemmefra, men de har funnet en mann som opprettholder familiens ære. “Dette må
du tåle”, sa mor. “Du må oppføre deg fint så de blir fornøyd med sin nye
svigerdatter”, sa far. De gledet seg til bryllupet.
Historien kan stå som en illustrasjon på hvordan kontrollen øker i puberteten, noe som
er typisk i vårt datamateriale. Mange av de unge forteller at deres situasjon endret seg
da de kom i puberteten ved at kontrollen eskalerte og gikk over til mer alvorlig kontroll
og vold. Historien over endte med at jenta skulle giftes bort og hun valgte å bryte med
familien. Dette er ikke tilfellet for alle som utsettes for æresrelatert ekstrem kontroll. En
slik prosess har ulike stadier, kan ta mange veier og har ulike konsekvenser for de
involverte. Det kan være vanskelig å vurdere hva man står overfor i møte med
ungdommer som forteller om sitt forhold til foreldre og storfamilie. For noen unge
handler det om perioder med streng kontroll som siden avtar ved at man får en form for
dialog og konfliktløsning. For andre kan det være begynnelsen på en prosess som ender i
tvangsekteskap og/eller utstrakt bruk av vold og trakassering.
Lynggard (2010) skriver at man bør skille mellom konstruktiv sosial kontroll som er en
form for oppdragelse som tar utgangspunkt i barnas behov og en destruktiv sosial
kontroll som begrenser barns livsrom. Når vi snakker om æresrelatert ekstrem kontroll
snakker vi nettopp om den destruktive sosiale kontrollen, men det er viktig å være
bevisst på at det ofte kan starte som det vi oppfatter som streng oppdragelse, som
gradvis utvikler seg i en mer ekstrem retning. Det kan være vanskelig å oppdage når det
går over til mer
streng
og
alvorlig
kontroll, og det kan for ansatte i skole og
hjelpeapparat være vanskelig å vite hvor grensen går og å se når grensen krysses. Ved å
se dette som en prosess fremfor noe som oppstår plutselig kan en bli bevisst
varselsignaler underveis i oppveksten, og man kan sette i verk tiltak på et tidligere
tidspunkt. For å klare dette vil en være avhengig av at de som jobber med barna i det
daglige har god kunnskap om fenomenet.
3.4 Kunnskap og kompetanse
Et av spørsmålene i surveyen var hvordan man ville vurdere hjelpeapparatets evne til å
se barn og unge som utsettes for æresrelatert ekstrem kontroll. 70 prosent av
respondentene svarer både og når de skal vurdere hjelpeapparatets evne til å se barn og
unge, noe som viser til et betydelig forbedringspotensial.
Et viktig spørsmål videre var å undersøke hvorvidt de ansatte i ulike etater opplever at
de har
nok
kunnskap om æresrelatert ekstrem kontroll. Respondentene ble bedt om å
svare på hvordan de selv opplevde sin kunnskap om temaet.