Basic HTML Version
34
former for æresrelatert vold skjer i fremtiden. På tross av få respondenter nevner vi at
blant de ni politiansatte som har besvart undersøkelsen har alle svart at de er enig eller
helt enig i at æresrelatert ekstrem kontroll ofte tilsier at andre former for æresrelatert
vold vil skje i fremtiden.
3.3 Æresrelatert ekstrem kontroll som prosess
Noe av det utfordrende i forhold til æresrelatert ekstrem kontroll er å vite hva det
handler om og hvordan man skal definere hva som er ekstrem kontroll, altså å vite hvor
skillelinjen mellom ekstrem kontroll og streng oppdragelse går. Hvor grensen trekkes
avhenger av hvilket perspektiv man legger til grunn og hvilket ståsted man har. Gjennom
prosjektet har vi sett at utviklingen av æresrelatert ekstrem kontroll ofte er en prosess.
Historien vi presenterer under er typisk for mange av de unge informantene vi har
snakket med i dette prosjektet, og er gjenkjennbar fra faglitteraturen.
Da Amina flyttet til Norge fra hjemlandet var hun barn og syntes det var godt å
komme til det nye landet. Hun kunne løpe fritt ute, hun begynte på norsk skole, og
lærte seg godt norsk. Hun fikk noen norske venner og mange fra hjemlandet. Etter
hvert ble hun godt integrert i det norske samfunnet. Faren hennes jobbet i
restaurantbransjen og mor var hjemmeværende. Hun har flere slektninger fra
hjemlandet både i hjembyen, men også i andre byer i Norge. Hun forteller om en
lykkelig barndom.
Ved 12-13 års alderen kom hun i puberteten og hverdagen ble endret. Mor og far
ble mer kontrollerende og hun fikk ikke lenger lov til å snakke med guttene i
klassen. Hun måtte komme rett hjem etter skolen og foreldrene forlangte at hun
benyttet ettermiddagene inne til leksearbeid. Hun fikk ikke vise seg offentlig med
skolekamerater, hverken gutter eller jenter. Samtidig foregikk det mange
spennende skoleprosjekter på ettermiddags- og kveldstid. Hun opplevde ulike
episoder der foreldrene ristet henne eller slo med flat hånd fordi hun hadde kledd
seg feil, oppført seg feil, eller for eksempel stått ved siden av gutter i skolegården.
Selv om Amina oppførte seg etter alle kunstens regler og var “flink pike” ble
kontrollen etter hvert mer ekstrem. Hun fikk ikke låse døra på rommet sitt og mor
kontrollerte alle tekstmeldinger hver kveld (hvis Amina ikke hadde rukket å slette
dem). Mor og far kom rett som det var inn på rommet hennes og gikk gjennom
sakene hennes, kikket i sekken og på PC’en hennes. Hun fikk ikke lenger gå til skolen,
men ble kjørt og hentet av far eller storebror. Det ble slutt på alle fritidsaktiviteter.
En dag Amina kom hjem satt en slektning der med masse gaver fra hjemlandet. Hun
fikk vite at hun var forlovet med sin fetter i hjemlandet og at hun skulle giftes når
familien skulle dra ned til sommeren. Amina fikk panikk og løp inn på rommet sitt