Basic HTML Version
24
som
urolige
for at de selv ikke ville få velge partner, og at så mange av dem så en
sammenheng mellom foreldrenes handlinger og familiens anseelse eller ære. Forskerne
stilte spørsmål ved om man har undervurdert kraftig at gutter kan være utsatt for
æresrelatert vold. Selv blant etnisk svenske ungdommer forekom det bekymring for at
foreldrene eller andre skal bestemme over deres partnervalg. Forskerne mener dette
tilsier at diskusjonen om æresrelatert vold ikke lenger bør begrense seg til unge med
utenlandsk bakgrunn. I studien
Oskuld og Heder
(Schlytter, Högdin, Ghadimi, Sjöberg-
Backlund & Rexvid 2009) var hovedmålet å skille ut grupper av jenter og gutter i Sverige
som lever med æresrelaterte (hedersrelaterte) normer og begrensninger. De finner i sin
studie at jenter og gutter som anses å leve med æresrelaterte normer og begrensninger
oftere går i kommunale skoler i sosioøkonomiske segregerte forstadsområder enn i
andre skoler, at de oftere har lavt utdannede foreldre enn høyt utdannede, at de oftere
har utenlandsk bakgrunn enn etnisk svensk bakgrunn, og at de oftere har religiøse enn
ikke religiøse foreldre (Lynggard 2010).
Erfaringer fra Finland viser at noen miljøer følger en kulturell tradisjon hvor familiens
ære er knyttet til kvinners “ærefulle” oppførsel og hvor vold aksepteres når det handler
om å beskytte familiens ære. Æresrelatert vold kan vise seg som streng kontroll av
kvinner og jenter, isolasjon fra samfunnet og fysisk vold (Heikkila, Danker, Ciriano,
McLaughlin & Reubsaet 2011). Studier av æresrelatert vold som fenomen i Finland har
resultert i ulike prosjekter knyttet til fenomenet. Et av prosjektene som har vært
organisert av “The Mannerheim League for Child Welfares`s Uusimaa District
Organisation” fant at æresrelaterte konflikter ofte handler om problemer knyttet til det
å være foreldre. Et annet prosjekt, The Kitke!, fant derimot at æresrelaterte konflikter er
knyttet til samfunnet. Politi og sosialarbeidere blir sjelden klar over vold mot
innvandrerkvinner, da terskelen for å søke hjelp generelt er veldig høy, grunnet for
eksempel redsel eller manglende informasjon, språkkompetanse og samfunnskunnskap.
Det har vært gjennomført flere prosjekter med sikte på å spre kunnskap om æresrelatert
vold og informasjon om hvilke måter offentlige myndigheter og ansatte i helse- og
sosialtjenester kan bistå i tilfeller hvor noen utsettes for æresrelatert vold (ibid).
Æresrelatert vold krever ifølge Heikkila m.fl (2011) en annen fremgangsmåte enn saker
som omhandler vold i nære relasjoner. De viser til at noen av forskjellene handler om at
det kan være flere gjerningsmenn og ofre i familien, og slik krever andre
tilnærmingsmåter.
Helt inntil nylig har det vært mindre fokus på spesifikke aspekter ved
sosial kontroll
i
Finland enn i andre nordiske land. En del finske fagpersoner betrakter sosial kontroll
som et begrep som beskriver æresrelaterte konflikter i et bredere perspektiv enn for
eksempel det svenske begrepet “hedersrelatert”. Prosjektet Kitke! bruker begrepet
“æresrelatert konflikt” for å beskrive fenomenet. Æresrelaterte konflikter og
æresrelatert kontroll vil si frihetsbegrensning som strider mot menneskelige rettigheter