Basic HTML Version
23
ekteskapsplaner, uten at dette nødvendigvis fører til varig brudd med familien (SEIF
2002). SEIF har også brukt store ressurser på informasjonsvirksomhet og
erfaringsoverføring rettet mot det offentlige.
I tillegg har Kompetanseteamet mot tvangsekteskap en viktig rolle. Kompetanseteamet
ble opprettet i 2004 og fra 2008 er det IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet)
som har hatt ansvaret for teamet. Kompetanseteamet er tverretatlig og består av
fagpersoner fra Utlendingsdirektoratet, Politidirektoratet, Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet og IMDi. Deres oppgave er å bistå førstelinjen med råd og veiledning
i konkrete saker knyttet til tvangsekteskap og problemstillinger rundt dette (IMDi
2009). Teamet med sin funksjon har blitt innlemmet i Handlingsplan mot
tvangsekteskap, hvor det står at temaet skal videreføres og styrkes (Barne-, ungdoms-
og likestillingsdepartementet 2008).
2.6 Erfaringer fra andre land
Vi ser at det i Norge er variasjoner i forhold til hvordan man definerer og anvender
begrepene som omhandler æresrelatert ekstrem kontroll og nærliggende temaer.
Gjennomgang av erfaringer fra andre land viser at begrepet æresrelatert ekstrem
kontroll er lite brukt og det er få studier som omhandler denne problematikken konkret.
Likevel finnes det erfaringer fra andre land som viser at ulike former for æresrelatert
vold og tvangsekteskap er fokuserte områder.
I Sverige er det gjennomført en nasjonal kartlegging av æresrelatert vold mot ungdom i
nære relasjoner. Rapporten fremhever at dette er et tema det er vanskelig å kartlegge,
særlig fordi det ikke finnes en helhetlig definisjon av begrepet æresrelatert vold, hvilket
gjør det vanskelig å foreta klare avgrensninger. Ifølge Lynggard (2010) tyder
undersøkelsen på at 25-30 prosent av jentene og 25 prosent av guttene har vært utsatt
for krenkende behandling, trusler eller vold fra en voksen i familien de siste to årene.
Rundt 10 prosent av både guttene og jentene hadde vært utsatt for
gjentagende
tilfeller
over samme tidsrom. For å si mer om forekomsten av æresrelatert vold og trusler valgte
forskerne å skille ut de ungdommene som hadde svart at de var
veldig eller ganske
urolige
for at noen av foreldrene eller en annen voksen i familien skulle bestemme hvem
de skulle gifte seg med/leve sammen med som voksen. De sto da igjen med en liten
gruppe på omtrent fem prosent av jentene og tre prosent av guttene. Jentene og guttene
i denne gruppen så ut til å ha en likeartet situasjon ved at de levde under
omstendigheter som på forskjellige måter begrenset deres liv.
Den tydeligste kjønnsforskjellen innenfor denne gruppa var at jentene opplevde sin
frihet som mer begrenset enn guttene, særlig når det gjaldt omgang med det motsatte
kjønn. I undersøkelsen ble det funnet særlig overraskende at så mange gutter fremsto