Basic HTML Version
25
og barnets rettigheter, spesielt assosiert med kontroll av seksualitet og moral (Lynggard
2010).
Også i Nederland har det vært fokus på æresrelatert vold og det fokuseres på at denne
formen for vold ser ut til å handle om kulturelle problemer som kommer til uttrykk i
patriarkalske samfunn med strenge hierarkiske relasjoner. I Nederland har de funnet at
æresrelatert vold har skjedd blant mennesker av marokkansk, tyrkisk, afghansk, kurdisk
eller hinduistisk bakgrunn, og det kan også forekomme i strengt kristen-ortodokse
familier. Denne volden skilles fra vold i nære relasjoner ved at den har en spesifikk
motivasjon, nemlig å opprettholde familiens ære. En annen forskjell er at det ofte er
mange familiemedlemmer som er involvert og at volden er planlagt. I 2007 ble KEG
(Regional Core Team Honour Related Violence) opprettet. Dette teamet har stor
ekspertise på området og har i oppgave å utvikle en administrativ helhetlig tilnærming
til æresrelatert vold. Tilnærmingen til æresrelatert vold er lik tilnærmingen til vold i
nære relasjoner, hvor beskyttelse av offeret og reduksjon av konflikten er hovedmålet.
KEG har vært støttet av vitenskapelig forskning og femti saker av æresrelatert vold har
vært analysert. Dette arbeidet har resultert i en manual til bruk for profesjonelle samt i
opprettelsen av et sentralt registreringssystem for vold i nære relasjoner og fokus på økt
sikkerhet rundt truede familiemedlemmer (Heikkila m.fl 2011).
I Danmark har Elle og Larsen (2010) undersøkt “social kontrol i etniske
minoritetsfamilier” basert på egne erfaringer fra København kommunes
sosialtjenestetilbud, litteraturgjennomgang, samt intervjuer med etniske minoritets-
foreldre og fagfolk på området. De lister opp en del punkter de mener man må være
oppmerksom på i arbeidet med disse sakene:
•
Man bør starte med å realitetsteste de unges historie for å skille ut
vanlig
opprør
mot foreldre fra det som er sosial kontroll.
•
Videre må man hjelpe de unge til å forhandle seg til mer spillerom og navigere i
sin egen virkelighet, for eksempel til å bli bevisst på sine handlinger og kjenne
sine rettigheter.
•
Man må også komme i dialog med foreldrene og få ulike institusjoner (det vil si
samtalegrupper, støttegrupper, klubber og lignende) med på laget.
•
I tillegg nevnes at man har god erfaring med bruk av konfliktmekling.
Elle og Larsen finner at det viktig å fokusere på
sosial kontroll
, som danskene benevner
det, fordi denne typen kontroll opptrer i nesten alle sakene forfatterne arbeider med.
Utøverne av kontrollen er for det meste familie og slekt, men også hjemland, nettverk og
det etniske miljøet nevnes som kilder til sosial kontroll. Et annet kjennetegn er, i følge
den danske antropologen Marianne Nøhr Larsen, at kontrollen gjerne skjer i
marginaliserte familier som holder strengt på tradisjoner fra hjemlandet (Nøhr Larsen
2004). Beskrivelsen av uttrykksformen og kontrollen av de unge i Danmark er lik
beskrivelsene vi kjenner fra Norge. Det nevnes overvåkning og begrensninger, religiøs