Page 14 - Æresrelatert ekstrem kontroll

Basic HTML Version

13
selv for å kunne gi et valid bilde av familieendring og konsekvenser for barn og unges
oppvekstvilkår (Haugen 2007a, 2008). Tilnærmingen i dette prosjektet vil slik være
motivert ut fra forventninger om at denne typen informasjon vil bidra til å nyansere og
utfylle det eksisterende bildet man har av æresrelatert ekstrem kontroll. De unges
erfaringer med denne typen familiepraksis vil videre være svært viktig for å kunne
utvikle og konkretisere gode og meningsfulle tiltak i arbeidet med å begrense og
forebygge denne type vold.
Det var både tidkrevende og til dels vanskelig å rekruttere ungdommer til dette
prosjektet. Det handlet ikke bare om at temaet er sensitivt, men også om praktiske
forhold. Når man lever i et regime av ekstrem kontroll, kan man ikke si at “jeg må ut en
tur for jeg skal bli intervjuet av en forsker fra NTNU. Blir borte i et par timer. Ha det!”.
Noen av ungdommene ble derfor intervjuet under alibi om at de var på skolen, mens
andre hadde sagt at de for eksempel var på jobb. Noen av ungdommene hadde imidlertid
flyttet fra familien sin, og kunne selv bestemme hvor og når vi skulle treffes. Alle som ble
intervjuet mente det var viktig at de fikk formidlet sine erfaringer til oss, særlig fordi det
ga håp om at det offentlige bedre skulle kunne hjelpe andre unge i tilsvarende situasjon.
Felles for alle de unge vi intervjuet var redsel for at deres historie skulle bli gjenkjent. I
denne rapporten har vi derfor lagt ekstra stor vekt på å fremstille resultatene på en
måte som gjør at alle impliserte skal føle seg ivaretatt i forhold til anonymitet. Fordi
antallet informanter er relativt beskjedent oppgir vi i svært liten grad
bakgrunnsinformasjon om den enkelte informant, og vi forteller heller ikke hele
historier basert på enkeltintervju. Vi har imidlertid konstruert noen fortellinger. Dette er
historier som er sammensatt av forskjellige fragmenter i de ulike informantenes
fortellinger og episoder som er typiske for mange av informantene. Vi gjør videre bruk
av enkeltstående sitater fra informantene og knytter disse til sentrale tema i materialet.
Vi skiller mellom
typiske
og
tydelige
tilfeller (se for eksempel Kaul 1996). Et typisk
tilfelle betyr at dette var et tema som de fleste av informantene snakket om, og som også
gjerne er representativt for flere i samme situasjon. Et tydelig tilfelle trenger derimot
ikke nødvendigvis å gå igjen i flere intervjuer, men det formidler et tydelig poeng; et
poeng som også kan ha en teoretisk forbindelse.
1.2.2
Intervju med ansatte i hjelpeapparatet
For å utdype og få mer beskrivende informasjon om temaet har vi også gjennomført
kvalitative intervjuer med utvalgte informanter fra ulike etater for å innhente deres
erfaringer og refleksjoner. Vi har intervjuet 9 personer som jobber ved videregående
skoler. Denne gruppen har bestått av lærere, rådgivere og helsesøstre. Gjennom disse
intervjuene har vi fått mulighet til å gå mer i dybden i forhold til hvilke utfordringer de
ansatte møter, og vi har hatt spesielt fokus på å få frem de ansattes tanker omkring
hvordan hjelpeapparatet kan se og bistå unge som utsettes for æresrelatert ekstrem