Basic HTML Version
12
bakgrunn i den lave svarprosenten blant ansatte i politiet har vi valgt å presentere deres
svar i parantes i tabellene.
Det elektroniske spørreskjemaet besto av en kombinasjon av lukkede svaralternativer
og åpne kommentarfelt, og gjennom kommentarfeltene har informantene kunnet utdype
svarene og kommet med egne refleksjoner. Dette har gitt oss mulighet til å utdype,
forklare og eksemplifisere våre funn ytterligere.
1.2 Den kvalitative dybdestudien
De kvalitative dataene som danner grunnlaget for analysene i denne rapporten er basert
på individuelle intervjuer med ni unge. Blant disse er det en gutt og åtte jenter i alderen
17-24 år som er eller har vært utsatt for ‘æresrelatert ekstrem kontroll’. Intervjuene ble
foretatt på skolen, på ungdommens bosted
[1]
eller i en offentlig bygning. De fleste
informantene er enten født og oppvokst i Norge eller de har flyttet hit med familien sin i
ung alder, men de har alle et annet opprinnelsesland. Alle informantene snakket godt
norsk. Tre av informantene hadde Pakistan som opprinnelsesland, to Irak, en
Afghanistan og en India. Landene utgjør opprinnelsesland for en betydelig andel
innvandrere i Norge, og er i tillegg land som er kjent fra statistikken over
tvangsekteskap. Opprinnelseslandene til de to øvrige informantene er i mindre grad
representert i statistikken over innvandrerbefolkningen i Norge, og oppgis derfor ikke
av anonymitetshensyn. I tillegg har vi intervjuet ni representanter for skole/utdanning,
seks minoritetsrådgivere og tjue fagpersoner som jobber innenfor ulike
tiltak/prosjekter eller kompetansesenter.
I dette prosjektet har det vært særlig viktig å tenkte nøye gjennom de etiske aspektene.
Gruppa som er i fokus er svært sårbar, og mange av de unge lever i en situasjon preget
av frykt. Ifølge Kvale (2001) er det spesielt tre etiske regler som er viktige når det
gjelder forskning på mennesker; det informerte samtykket, konfidensialitet og
vurdering av konsekvenser og mulige ulemper for intervjupersonene. Dette er forhold
som vi har tatt hensyn til både i forkant av, og under intervjuene. Prosjektet er godkjent
og anbefalt av personvernombudet for forskning, NSD.
1.2.1
Intervju med unge utsatte
Et viktig anliggende i dette prosjektet har vært å få frem de unges egne perspektiver, et
anliggende som for øvrig er sentralt innen det internasjonale og tverrfaglige feltet
barndomsforskning (se for eksempel Corsaro 1997; James, et.al.1998; Kjørholt 2004;
Qvortrup 2005). Nyere skilsmisseforskning viser for eksempel at barn og unge ofte
opplever skilsmisse og familieforandring forskjellig fra sine foreldre eller andre voksne,
og det argumenteres for at det er nødvendig å innhente informasjon fra barn og unge
[1]
Dette var ungdommer som hadde brutt med familien og var bosatt på nytt sted med hemmelig adresse.